hjemlengsel.com

Nei, eg har faktisk ingen kjempejul eg altså.... Eg prøver så godt eg kan, men etter å ha vært hos ho mor i ei lita uke, har det egentlig bare vært gnisninger, og hakking....

Det begynte egentlig ikkje så veldig bra, når eg første dagen eg var her, måtte dra meg til lege, med en arm som plutselig hadde slutta å virke igjen.... Eg har gått med konstant vondt i altfor mange år, og når det finnes måter å fikses på, griper eg etter de med begge hender - og litt til... Men det skulle eg jo ikkje ha gjort, for legen satte meg dessverre på en skikkelig hestekur med medisiner - en liten håndfull med smertestillende og betennelsesdempende, intet mindre enn 4 ganger til dagen.... Resultatet var at det akutte vonde gikk vekk, eg blei skikkelig uvel, og mor mi hakka på meg konstant, fordi eg "knaska tabletter som en narkoman".... Flott det!!

Kuren varte i et par dager, og da var jo alt like ille igjen - pluss litt til, (for betennelse i armen/skuldra, e INGEN unnskyldning for å ikkje ta nedvask av kjøkkenet....)
Jepp, eg måtte tilbake til legen....og når ho mor oppdager at eg har starta bilen, og kler meg, og spør hvor eg skal - hvorpå eg svarer: "Til legen - igjen." Får eg slengt i trynet: "Herregud, du kommer til å tilbringe resten av livet ditt med å gå til legen du!!!" Hva sier man til sånt da??

Uansett, til lege MÅTTE eg, eg orka rett og slett ikkje tanken på ei jul full i smerter, hjelper jo ikkje at det e venstrearmen som e problemet - og eg e venstrehendt! Kom heldigvis kjapt til, og forklarte doktormannen at eg orka ikkje meire tabletter, e tross alt slankeoperert, og blei bare uvel og dårlig med de mengdene eg fikk - pluss at det egentlig ikkje hjalp så inn i hampen mye... Så mannen var snill, og satte ei sprøyte....halleluja!! Ikkje sånn at det hjelper 100% akutt, men det demper det verste, og med litt varmebehandling, fatle og ro i tillegg, klarte eg meg gjennom gårsdagen i alle fall!

Så e det detta med at jul=mat og kos... Veeeel, mat e et problem, hekkan heller - drikke og e et problem!!! Eg gruer meg virkelig til hvert måltid, og hadde det ikkje vært for at man trenger mat for å overleve, kunne eg heilt sikkert klart meg fint uten... Joda, eg e matvrak...tru det eller ei...Men når absolutt ALT gjør vondt å få ned, sliter eg....veldig.....
Var fullstendig klar over, før eg tok slankeoperasjonen, at eg ikkje kunne spise gigaporsjoner, som eg gjorde før, men når det gjør vondt fra aller første munnfull, e høytider, og helligdager ikkje noe kjekt i det heile tatt... Spesielt ikkje når eg e friskmeldt, og alt skal være så fint og flott! Pinnekjøtt i går, ribbe i dag... Pokker heller - ikkje ein gang riskrem glir ned.... Ja, eg e drita lei!!!

Eg vil bare hjem....til mitt liv, mitt tempo og min heim.... Der ingen kikker stygt på meg om eg tar en paracet....
Men eg må vel vente et par dager....ho mor har bursdag i dag, så den må jo feires... Og så skal eg opp til ei tante i morgo - til min mors store frustrasjon... Laaang, komplisert og trøttende familiefeide ligger bak, men eg orker ikkje å være fremmed med min egen familie lenger.... Så får vel heller ho mor beskylde meg for å ødelegge jula hennes da....
Og så har eg ei venninne eg har lovt å besøke... Mye skal skje i løpet av korte dager, for eg skal heim før nyttårsaften.... Sikter meg inn på å kjøre torsdag, så eg skal vel klare å holde ut noen dager til - får bare håpe at kroppen holder seg i ro, at eg slipper fleire legebesøk, og at tia går himla fort! (kanskje eg e heldig og kan besøk venninna mi i kveld...me får sjå!)

Nope, ikkje alle juler e kjekke - denna e vel den minst kjekke eg har hatt så langt - så man får legge litt håp i neste års feiring heller....

Jepp, snart nytt år - og 2012 SKAL bli mitt år!!

Hva skulle vel eg gjort uten venner??

Eg har vært så vannvittig sliten i det siste, egentlig uten noen åpenbar grunn, heilt til det slo meg i dag, at eg sliter litt med en påbegynnende liten deppeperiode.... Og det over noe så trivielt som penger....! De siste tre åra har eg hatt det minste av det som e mulig å få utbetalt egentlig, men har stort sett klart meg... I fjor var det jo nesten ikkje noe problem, hadde jo stort sett gratis kost, losji og medisinering på diverse sjukehus - men pipa fikk en heilt anna lyd når eg kom meg heim, og skulle klare meg heilt på egenhånd.... Mat e dyrt, (jada, eg veit det e mange som vil protestere mot det, men tru meg - mat for single, eller alenefamilier som det så fint heiter, e dyrt!) og medisinene eg har fått for å holde meg på beina, har vært ekstremt dyre.... Det lille eg har hatt til overs detta året, har gått i det store sluket, som heter helsevesen!

Heile året har egentlig vært en kamp for å holde seg på overflata, og det har vel ikkje akkurat hjelpa på å falle mellom alle stoler når det gjelder søknader heller - av ein eller anna merkelig grunn, har eg verken rett på det eine, eller det andre - for, trur det eller ei; eg har for god inntekt!! (og da snakker me om utbetaling rett i overkant av 10.000,- i måneden...) Og jada, eg e fullstendig klar over at det e folk som har det verre enn meg - men eg kan kun snakke for meg sjøl, og eg syns det e tøft nok akkurat nå....

For det e snart jul.......eg har ikkje så mange eg pleier å kjøpe julegaver til....det e kun nærmeste familie, 2 herlig tantebarn, bror og svigerinne og ho mor... Skulle meir enn gjerne hatt råd til å kjøpe en liten ting til alle de fantastiske venninnene mine, men det får komme den dagen eg har litt meir å rutte med - men altså i år har eg ikkje råd til å kjøpe en bitteliten ting til de skjønne små ein gang....og det river HARDT i hjerterota! Eg ser de tross alt bare ein gang i året, og hadde igrunnen bestemt meg for at de skal skjemmes bort av tante - mest mulig... Men når eg ikkje har til mat ein gang, må eg jo bare gi tapt....!

Heilt til min aller besteste sier til meg, at ho gladelig donerer bort noe av sitt, så eg kan gi en liten ting til hver av de..... <3 De har så de klarer seg sier ho, så ho kan alltids kjøpe nytt.... I fare for å høres fryktelig materalistisk ut, så må eg jo si at eg blir veldig glad inni meg når venner hjelper meg på den måten og.... I tillegg, e ho ein av de få som klarer å plukke meg opp, og putte meg sammen igjen til normalen hver gang det e noe - heilt uten å kreve noe som helst tilbake...!
Så da blir det heldigvis en liten ting til hver av de skjønne på nordvestlandet, og eg kan la samvittigheten hvile litt!

Gleder meg forøvrig til neste år nå, da e det kursing på gang, og eg kan sånn smått begynne i en liten stilling ettehvert - og om penger ikkje gjør deg lykkelig, så hjelper de i alle fall godt på veg!

Så nå kan eg endelig hvile meg litt, hjerne og alt, blir en litt småtravel dag i morgo, med pakking, og sjåførjobb for ei venninne, så e det konfektsmaking og konsert på søndag, og så e det tannlege og tur over fjellet på mandag.... Etter det skal eg slappe av en dag og to tenker eg... Me alle de ulykkene det har vært over fjellet den siste tia, kommeg eg vel til å sitte med hjertet i halsen mesteparten av veien - men eg kommer meg nok fram....eg pleier det!

Men aller, aller først skal eg sove litt - trøtt i trynet etter mye grubling, og tenker detta blir en god søvn, om den ikkje blir så lang! :-)

God natt, eller god morgen...! ;-)

Oh happy day!

Eg blir så glad når mine bekymringer blir gjort til skamme - det e nesten så det e verdt alle timene med grubling lissom....
Var jo på date på Haukeland i går, og det siste eg forventa, skjedde jo - mannen sa at eg e friskmeldt.... FRISKMELDT!!!! Etter nesten to år med kjemping, sjukehusinnleggelser, gastroskopier, oppkast, ernæringssonde, timer på legevakt og akuttmottak og ikkje minst grining - e eg ENDELIG friskmeldt!

Trur egentlig ikkje det har gått heilt opp for meg ennå altså....tar nok litt tid det da...hehe!

Og joda, det ligger en operasjon og lurer "der framme".... Hvis detta spiserøret mitt skal fortsette å være veldig plagsomt, og eg sliter med matinntaket over lengre tid, må de visst gjøre noe, men mye kan eg venne meg til, og mye må eg tilpasse meg heilt på egenhånd - men i bunn og grunn sa mr. doktormann at han ikkje trudde det ville rette seg av seg sjøl, så - som sagt; operasjonen ligger og "lurer" der framme.... Men den tid, den sorg eventuelt! Satser på at man klarer å venne kroppen til denna skavanken!

Time vill sjåvv!

Men eg kan endelig begynne å LEVE igjen...eg har gjort det etter beste evne, men selvfølgelig blir det avkorta når man til stadighet har sjukehus,- og legeavtaler hengende over seg.... Hjelper ikkje så mye med akuttinnleggelser heller.... ;-P

MEN!!! Nå har eg nesten ikkje vondt lenger, sånn bortsett fra ved matinntak da, og....eg e friskmeldt....!! (jada, eg skal slutte å gnåle om det nå...!)

Og så kan eg begynne å jobbe igjen og nå jo - oh lykke!!Men da hadde det vært fint om eg klarte å huske hvilken dag eg har avtale med Nav da...hehe!! Men det e jo ikkje noe problem å finne ut av, syns bare det e heilt utrulig at eg ikkje har lagt det inn på reservehukommelsen min - altså telefonen min... Jaja, kan jo ikkje huske alt, e jo derfor eg har reservehukommelse!

Dessuten veit eg at avtalen med saksbehandleren min på Nav ikkje e denna uka, så da stresser eg ikkje så mye med det, ikkje i dag i alle fall! I dag skal eg bare nyte dagen, gå til fysioterapeut, fikse med juleavslutning for slankeoperasjonsgruppa eg e med i - altså fikse med min deltagelse.... Bytte over til vinterhjul...på ett eller anna vis, synge litt med koret, så trur eg sannelig dagen e over når alt e gjort...!
Og i morgo tidlig e det "avgårde Kåre", retning Bø! Gleder meg virkelig til å litt stressende, men koselig helg heime...!
Og ja forresten, glømte heilt at eg skal rekke å vaske bilen i løpet av dagen og da....

Jepp, blir en travel dag, og eg blir heilt sikkert utslitt innen den e over, og eg kjenner eg e himla glad for at eg ikkje har så mye eg skal pakke ned i en koffert gitt...hehe! Trudde aldri eg kom til å si detta, men eg har rett og slett gått tom for timer - jaggu godt eg liker å ha det travelt!

Sånn går nå dagene, øyeblikk frokost i ToveBibbi-heimen....og så e det å kvinne seg opp til dagens alle gjøremål! :-) Og eg kommer heilt sikkert til å glise meg gjennom de nærmeste dagene....

Livet e herlig!

-ToveBibbi-

Tenke tenke og tenke litt til....

Eg e ein hyler på tenking og grubling, kan vel med hånda på hjertet si at eg har gjort det så lenge eg kan huske... Sikkert et lite resultat av å ha vokst opp i diverse hjem, der man må tilpasse seg nye folk heile tia.... Husker i alle fall mang en kveld der eg lå i senga og lurte på om eg hadde gjort det og det rett, og hva folk egentlig tenkte om meg - likte de meg??
Har i alle fall endt opp med å bli "dronninga av grubling", og kommer vel nok aldri til å forandre meg på det viset....i alle fall ikkje uten å jobbe seriøst med det.... Men i bunn og grunn e det bare meg sjøl det går utover, så eg tenker det får være som det e eg! ;-)

Uansett...eg har hatt en del grubledager i det siste...daten min på Haukeland nærmer seg med stormskritt, og jo nærmere me kommer, jo meir høytrykk e det i hjernen min... E jo "bare" samtale med overlegen på gastro, men eg kan lissom aldri tenke meg at han kaller meg inn for å si: "Ja, nå e allting fint med deg, ToveBibbi." For all del, eg skal ikkje klage så veldig, ting går relativt greit, eg e i alle fall lekkasjefri, men har jo da en utposning på spiserøret, som både e smertefull, og som "fanger" opp maten enkelte ganger når eg spiser - og dermed får eg dårlige matdager... Har hatt noen av de i det siste nå, og eg kjenner at eg e heilt tappa for energi, for å leve på kun drikke, e ikkje nok for en voksen kropp - og eg raser ned i vekt med ein gang...dessverre!

Men jo, han (altså dr overlege på gastro) har snakka i snart et år om at det e mulig det blir en operasjon til på meg da..... *grøss og gru* Og da e det jo selvfølgelig for å fikse denna utposninga... Og eg kjenner eg blir heilt dårlig med tanke på en ny operasjon, samtidig som eg tenker at eg bare vil bli ferdig med heile driten!! Eg e så vannvittig sliten av alt sammen nå, og så lei av å bare eksistere! Eg vil leve, ikkje bare eksistere!
Joda, eg sosialiserer meg etter beste evne, men etter et besøk hos gode venner, eller andre ting, e eg så sliten at eg sover, sover og sover litt til... Men eg orker ikkje å la være heller - eg e et sosialt vesen, og etter 4 år i "fangenskap" i egen heim, (minus nesten et år på sjukehus tilsammen da) e eg drita lei eget selskap, og egen stue...

Eg prøver å ikkje ta sorgene på forskudd, men som eg skreiv, så tviler eg jo sterkt på at mannen kaller meg inn til samtale for å ønske meg lykke til da... Men det får jo bli som det blir - eg kan ikkje gjøre noe fra eller til i dag i alle fall!

Ellers så går jo dagene i turbofart, og eg har småtravle dager både foran og bak meg... Mye pleie av ToveBibbi-kroppen...både tannlege og fysioterapeut blir hyppig besøkt, veldig deilig med fysioterapi, ikkje fullt så moromt med tannlege, på mandag e eg veldig redd for at et par av tennene mine må ut... Har hatt så vannvittig med tannverk i det siste, og ikkje går det an å reparere, så da må de ut... Ser ikkje akkurat fram til å gå rundt tannlaus mens me venter på svar på søknader - men eg orker rett og slett ikkje å ha vondt lenger heller... Nok e nok lissom - har gått med ekstreme smerter daglig i snart to år nå, så nå holder det....rett og slett!

Også blei det et akuttbesøk til legen her ein dag da....ikkje verre enn at eg sliter noe vanvittig med ei skulder som e betent da, men forrige uke hadde eg noen fryktelig ille dager og netter, der eg ikkje fikk verken sove, eller slappe av i det heile tatt, og det toppa seg heilt på torsdag, da eg ikkje klarte å trekke pusten til slutt, så da fikk eg sniki meg til legen... Husker faktisk ikkje så mye av kjøreturen bort....ikkje så sunt!! Men fikk nå kommet akutt inn til han, og fikk ei sprøyte, som hjalp - takk og lov! Ikkje heilt 100%, så eg må nok tilbake, så eg får se hvilken dag eg har ledig...hehe! (det e faktisk bare tirsdag som e heilt fri...!!!)

Og så gleder eg meg til neste helg da - skal nemlig en liten svipptur til Bø...heim til ho mor en bitteliten tur... Skal være sjåfør for en gjeng med damer som skal på husmorweekend... 90% av tia trenger eg ikkje så stor bil som eg har, men i sånne tilfeller som detta, e det himla kjekt, for da putter me alle i min bil, og cruiser over fjellet! :-) Gleder meg til å komme meg litt vekk nå da, har lissom skjedd så mye i det siste, på godt og vondt, at det skal godt med ei lita pause... Satser på litt stell og pleie av ho mor, i tillegg til at eg kommer til å treffe på en del gamle kjente - e man sjåfør, så e man sjåfør heile helga! ;-) Skal rett og slett på pub-besøk i gamlebygda - DET e mange år sia sist det! ;-P

Men aller først skal eg gjennom ei travel uke...og sjøl om avtalene eg har, gjerne ikkje tar meir enn en liten time, e det såpass stor påkjenning for meg, at eg e heilt utslitt etterpå... Jaja, det retter seg etterhvert det og!

Da har eg fått vasa fra meg i dag og...lessa ut av meg litt faktisk! Så nå e det vel på tide med en god frokos - det e jo søndag! :-)

-ToveBibbi-

And then there was morning - again!

Og så e det jo snart helg igjen....! Før, når eg har "klaga" over at dagene springer avgårde, har det egentlig bare foregått i joggetempo, mens de siste par ukene har vært full sprint, og litt til, se jo så vidt snurten av morgonen, før kvelden e der... Det har blitt veldig travle dager i det siste, og det merkes, for eg e jo heilt "kake" når kvelden kommer...
Men eg e ganske fornøyd eg da, deilig at ting begynner å skje, deilig å ha noe å gå til, sjøl om det bare e fysioterapi og tannlege, for min del betyr det jo egentlig bare at ting går framover - og eg har litt å fylle dagene med! :-)

Gårsdagen blei hakket meir stressende enn eg liker da...hadde i utgangspunktet ikkje planer før på ettermiddag/kveld, men så fikk eg besøk av ei venninne som trengte litt lån av dusj, også endte me opp på matshopping på 10-kronersmarked, og beregna tia så dårlig at me havna i rush, både på butikk og i trafikk - og plutselig var klokka for avtalen med min besteste der, og etter det gikk det litt slag-i-slag...

Fikk suuuuper pleie av min besteste da, full hår og make-up! Og eg blei rektig så fin...altså så fin som det går an å få meg da...hehe! Ho har litt meir erfaring med sminking enn meg, eg har jo aldri hatt interessen før nå, og eg ser eg har MYE å lære... Før gjorde eg jo absolutt alt for å ikkje stikke meg ut, så eg kunne strekke meg til å putte litt mascara på, men pipa har fått en litt anna lyd nå... Ikkje for at eg synes eg e noe glansbilde altså, men det e en smule morsommere å ta seg bedre ut nå...

Aaaanyway....

Fikk jo vasa litt med den besteste av de besteste og da - legger jo alltid inn litt ekstra tid til sånt, og med mannen hennes selvfølgelig. Fine vennene!! :-) Men ja, full sminkings, og full hårpleie, før fotografavtalen min, kjente det gjorde litt godt altså - tenker med gru på hvordan eg ville blitt seende ut hvis eg skulle ha prøvd på det aleine, og eg e så glad for at ho sa seg villig til å hjelpe, og å bli med... Blei veldig avslappa stemning med ho i rommet, og selvfølgelig, det hjalp veldig at fotografen var ein av de beste kollegaene eg hadde før, og humoren til oss tre e på samme stadiet... ;-)
Himla kjekt å se han igjen og forresten! E rart med det, bor i en relativt liten by, der ingen av oss bor meir enn ti minutter unna hverandre, men sånn blir det jo gjerne når folk får nye jobber, får samboere og barn - prioriteringene blir ganske så annerledes. :-) Men eg e veldig glad for at han sa seg villig til å være med på detta "stuntet" mitt da...hehe! Ville ikkje hatt en anna fotograf for alt i verden - og som bonus, blei det tatt noen bilder sammen med min aller besteste og! Eg GLEDER meg til å se resultatet!! :-D

Fikk jo se noen bilder underveis da, men det skal bittelitt photoshopping til - altså stygge tenner skal gjenopprettes, og så vil eg (og fotograf) ha bildene i svart/hvitt. Glømte å spørre når eg får bildene da, men det e sånt me har Facebook til! Hahaha! :-) Alt av avtaler og greier blei jo gjort via den kanalen, så eg regner med at me fortsetter i det sporet...hihi!:-)

Nok om det...men det e vanskelig å slutte når eg syns eg hadde en så morsom kveld.... ;-)

I dag skal eg til tannlegen da - og legen... Hadde faktisk klart det kunsstykket å dobbeltbooke meg sjøl da...haha! E jo så vant til å ha planløse dager, at når de spør om det og det klokkeslettet passer, sier eg ja eg, heilt uten å tenke meg om... Så, plutselig på tirsdagskvelden, fikk eg et bittelite angstanfall, da eg satt hos ei venninne, og det gikk opp for meg at eg hadde timer samtidig...hehe! Men det ordna seg jo det da, fikk til og med tannlegetime tidligere på dagen, så da e allting gullfint!
Så e det til doktormannen etterpå... Store, spennende planer på gang der og...men eg smører meg med tålmodighet, for det e 40 ukers venting på det eg vil gjøre, så eg tenker det e bare best å få søkt om det nå.. :-)

Og så e det jo kjekk trallekveld - blir alltid i så godt humør når eg kommer på at det e torsdag, for da e det synging på gang! Går for det meste i julesanger nå da, julekonsertene nærmer seg med stormskritt, men me e ganske så godt forberedt, de aller fleste julesangene har me jo vært borti før, men så e det noen med nytt arrangement og sånt da, og det byr jo alltid på en ekstra utfordring, siden me e vant til å synge de på ein måte.. Men det går fint! :-)

Kom på at eg må vaske bilen min i dag og.... Har fått et par gratis bilvasker i det siste... Eg LIKER Shell sin spørregaranti! ;-P Og siden eg skal kjøre bryllupsgjester i morgo, e det veldig greit om bilen e rein - ville vært trist om eg var årsaken til at finklærne hadde stygge flekker her og der....

Jaja, der røyk planen om å få seg en hvil midt på dagen i dag...hehe!! Får prøve å sove litt frampå i morgo da...noe som egentlig e plent umulig, for min indre vekkerklokke sier at eg skal våkne halv 5....hver morgon! Og våkner eg, kan eg bare stå opp - for meire søvn e uaktuelt... Ein gang morgenfugl - alltid morgenfugl! :-D
Men man får jo veldig mye ut av dagen på denna måten da, så eg klager ikkje så høylytt! ;-)

Og når det e sagt, så tenker eg at hushjelpa (altså oppvaskmaskinen) skal få seg litt jobb nå, klokka e nok til at ikkje vekker noen med den nå... Ikkje at den bråker sååå mye altså, men det suser i røra i heile huset, og da e det jo greit å drøye det til normal tid... ;-)

Jepp, husarbeid må til, og eg e klar som et egg! :-D

Håper dagen behandler dere fint! :-)

-ToveBibbi-

Gleder meg!

Spennende dag i dag! Og eg gleder meg greneseløst.... Eg skal ha playdate med min aller besteste, noe som skjer altfor sjeldent, men i dag har me ein superplan, og eg gleder meg faktisk heilt vilt...

Eg skal jo fotograferes i dag, kjenner eg e litt spent i forhold til det, eg har ikkje akkurat statistikken med meg på sånne ting, e veldig flink til å blunke når eg ikkje skal, så eg e nok ikkje det enkleste motivet... Men superplanen til min besteste og meg, e at ho skal dulle og stelle med meg, altså fikse hår og sminke... Eg e HÅPLØS når det kommer til styling - ho e flink, så da var ikkje valget så vanskelig... Det verste var at eg ikkje hadde tenkt over det ein gang før ho sa det... "Du ToveBibbi, du trenger vel kanskje litt hjelp til å sminke deg, og kanskje fikse håret?" Og da var det nesten så det sa "dingdingdingding" oppe i hodet mitt... ;-) Litt sånn: "Åja, det e jo kanskje greit å se litt bra ut på dissa bildene og..." Haha!
Så satt eg og tenkte i går kveld da...skummelt å tenke... Neida, men eg SLITER veldig med julegave til ho mor, dama e 57 år, har bodd aleine de siste "ørten" åra, og kjøper seg stort sett det ho har bruk for - men ein ting ho IKKJE har, e et skikkelig bilde av "jentungen" sin....og så har ho ein heil vegg, som ho har dedisert til bilder av familien - altså barn og barnebarn, men har ikkje anna enn konfirmasjonsbilde av meg, og et par passbilder... Så da gikk det et lite lys opp for meg - type starinlys altså, for det tok lang tid før det blei tent, at ho kan jo selvfølgelig få en kopi så ho kan henge meg opp.... Eg e ikkje så flink når det kommer til gaver og sånn, så EG syns jaffal det var en god idé!!!

Men det e mange timer til eg "skal i ilden" da...ikkje før i kveld klokka halv 8, og eg skal rekke mye innen den tid... Skal på matshopping med ei venninne - eg LIKER 10-kroners marked! Og så skal ho låne dusjen min, akkurat flytta inn i nytt hus, og han luringen som bodde der før, tok med seg alt som kunne tas med - og det inkluderte varmvannstank, og siden de har begrensa budsjett, og må gjøre det meste sjøl, tar det tydeligvis en smule tid å få inn ny... Samboer i full jobb har ho og - og det hjelper jo ikkje at han e en smule lat heller da... :-P
Uansett, dagen e egentlig fullbooka med hennes selskap....

Men det blir nok en finfin dag!

Skjønner det ikkje heilt, eg gikk fra å ha en heller planløs uke eg, til å være fullbooka, på veldig kort tid.... Joda, eg visste om tannlege på mandag, og fysioterpeut i går, så skal eg være sjåfør i et bryllup på fredag - og det var lissom det... Meeen, så blei det sosialisering med andre slankeopererte på mandagskvelden, og trim med slankeopererte i går, shoppedag og fotografering i kveld, lege OG tannlege i morgo, kor på kvelden - og da kjøring på fredag... Trur kanskje eg skal klare å slappe godt av i helga, men så trenger jo heimen litt stell og pleie og, så det må eg jo ta da.... Hmmm - travle dager detta...! Men eg liker det, e jo nesten som å være i arbeid igjen...hehehe! Har jo klart å dobbeltbooke meg på torsdagen da, så det e mulig at tannlegen blir utsatt... ;-) E jo så vant til å ikkje ha noe å finne på i det heile tatt, så når me avtalte tid, så hadde eg allerede glømt at eg hadde legetime en halvtime før...hehe! :-D Men det ordner seg!

Men ja, travel dag, så det e bare å komme seg i gang, hvis eg får gjort litt i heimen før maratondagen starter, så kan eg i det minste få slappa litt av i helga...håper eg da...hehe! Også e eg jo så sulten at eg holder på å forgå her eg sitter... E ikkje noe mellomting her i gården nei! ;-)

Trur detta blir en fin dag eg! :-)

-ToveBibbi-

Finfine dager!

Eg e såååå glad for tia, livet e fantastisk fint!!

Helsa e bra - jaja, bortsett fra de dagene maten må kjempe seg ned da, men det e jo bare en bitteliten hindring i forhold til alt eg har vært gjennom, så det tar eg med en liten klype salt - det e jo bare noe eg MÅ gjennom... Mat må eg ha, og om det tar en time å få ned en skive, så e det faktisk viktigere at eg får i meg den skiva - enn hvor lang tid det tar! :-)

Og det e så himla kjekt å få komplimenter, og da meiner eg ikkje kleine kommentarer som de eg fikk på pub'en forrige helg, men det e deilig å få høre: "Du ser så frisk og sunn ut, ToveBibbi!" For lenge fikk eg bare høre at eg så ut som et lik, og at MÅTTE jo bare begynne å spise meir.... Det var igrunnen bare de aller nærmeste som holdt kjeft, og visste hvor mye eg kjempa for å få i meg hver minste lille matbit uten at det kom opp igjen. Til og med vann kom opp igjen, fordi eg hadde en liten lekkasje, og det lakk inn i lungevevet... Og når det lakk over i lungevevet, begynte eg jo selvfølgelig å hoste, og hosta til det kom opp igjen... Ikkje mye morsomt nei!

Men nå skulle ikkje detta bli syting da - skulle rett og slett bli en hyllest til heilt vanlige, dog fine høstdager! :-) Eg gleder meg til hver dag som kommer, og kjenner det e ufattelig godt å kunne glede seg, i stedet for å synes at hver dag e en kamp - eg trur eg e ferdig med kjempinga nå... Selvfølgelig blir det noen småkamper framover og, eg regner jo ikkje med at livet skal bli en dans på roser hver dag framover, det ville jo ha vært for utrulig... ;-) Men eg må jo si at eg føler at det ikkje e for anna enn småhumper å regne, det eg eventuelt må måtte møte framover - eg lever, det e det aller viktigste!!

E ikkje livet herlig dere??

-ToveBibbi-

Ba-bompi-bom!

Luuuurer litt på om eg e overtrøtt...???

Neida, eg e ikkje det, har jo grisesovt det siste døgnet, så eg kan ikkje skylde på det heller - eg e generelt bare rar!! ;-)

Har finfine dager for tia - føler lissom at livet smiler - gliser faktisk - til meg...hehe! Litt problemer med matinntaket enkelte dager, men det må man jo regne med... Men altså, det hjelper å få begynnende fiksing på kroppen, fysioterapi e ikkje dumt det, i alle fall ikkje når damen e kjempeflink, og tar det veldig forsiktig i starten! Og det hjelper jo at ho e håndballdame - har mye å snakke om me da!! ;-)

Også e det disse mye omtalte tennene mine da...eller tannstubber om du vil...ja, eg skjems, men nei, eg kan faktisk ikkje noe for det, sjukdom, munntørrhet og medisiner kan ta knekken på det meste, og dessverre har det gått veldig utover tennene mine... Uansett, obligatoriske timer i forhold til søknad e gjort, og på mandag skal noe av tannverken fikses... Heldigvis får eg dekka akutte timer så lenge eg har en søknad inne - halleluja!! NOE fungerer for oss "fattige" i detta landet!

Må si eg gleder meg til å sette Bache Gabrielsen på hylla igjen!! :-D

Men eg kjenner det blir litt travle dager da, e jo ikkje vant til så mye aktivitet denna kroppen!! Hehe!! Fysio på tirsdag, trim på kvelden, overraskende tur på onsdag, (joda, den var frivillig, men eg sier aldri nei takk til tur med ein av de aller, aller besteste vennene eg har!) tannlegen på torsdag, og kor på kvelden - og så litt husarbeid på fredagen, må jo få pressa inn det og, så fikk eg besøk på kvelden, og så gikk eg på besøk når mitt besøk var gått.... Har jo nesten ikkje tid til å være i ro nå som kroppen endelig begynner å funke igjen!!
Begynnelsen på neste uke blir like travel.... Tannlege mandag, sosialisering med slankegruppa på kvelden, fysio på tirsdag, og trim på kvelden - onsdagen lurer eg på om eg skal fotograferes...jepp, eg har bestilt portettbilder av en kamerat av meg!! Så e det tralling på torsdag - og så e det sannelig helg igjen... Jaja, ikkje rart dagene flyr - men eg liker det og eg da!! :-D

Potrettbilder ja.... E egentlig leeeeenge siden eg spurte han...har kjent han i noen år nå, en god kollega eg delte taxi med inniblant, (noe som egentlig var en utfordring siden mannen e nesten to meter, og eg e "ca en halvmeter" - han kom seg nesten aldri inn i bilen når eg hadde kjørt!! Hehe!!) og han har hatt bildetaking som hobby så lenge eg har kjent han - og sikkert mye lenger enne det... Mannen eg flink, og da, for maaange måneder siden, fikk eg veldig lyst til å ha noen potretter av meg - mye fordi det aldri har eksistert "tynne" bilder av meg, mye fordi det ikkje finnes et eneste skolebilde av meg - eg blunka på alle - og mye fordi eg prøver å komme over linseskrekken min!! Eg synes sjøl det høres litt "sjølgodt" ut å bestille bilder av seg sjøl, og folk får synes, mene og tru akkurat hva de vil, men noe forfengelig MÅ eg få lov til å gjøre! Og så har min besteste meldt seg som stylist - gudene skal vite at eg trenger det, for hår og sminke har eg nada peiling på!! :-D Gleder meg litt eg altså! :-)

Men aller først skal helga gjennomføres - cupfinale i morgo, ikkje at eg heier på noen av laga, men man håper jo på en god og spennende kamp - og fotball e fotball! :-) Og når eg skreiv det, innså eg at det faktisk e 4 år siden eg fikk lov til å overvære cupfinale på Ullevaal, med laget i mitt hjerte... Skal si tia flyr ja!! Det var ei kongehelg til tross for tap, med mye moro, som eg fikk lov til å dele med min aller besteste! :-)
Jepp, også har eg kokkelering på tapeten... Alltid noe nytt å prøve - og nå e det ganske mange dager siden eg har kokkelert i heimen, hvis man ser bort fra speilegg og ostesmørbrød da... Steike så sløv eg har vært!! Ei uke uten skikkelig matlaging - eg burde longskjems!! ;-) Men både tirsdag, onsdag og fredag fikk eg mat i heimen til gode venner da, så eg kan jo ikkje påstå at det har bare vært jalla-mat på meg....!
Nuvel, tilbake til morgodagens kokkelering... Skal prøve meg på asiatiskinspirert marinering til kylling - og det skal eg og prøve å dokumentere på matbloggen min... Marinaden laga eg for en times tid siden - kjekt å ha noe å finne på i natten, og nå som kyllingen e tint, skal den få kose seg i masse gode smaker i maaaaange timer!

Jepp, off to the kitchen - har så mye å gjøre, har så mye å føre! ;-)

God morgen verden - ha ein fin ein! :-)

-ToveBibbi-

Eg har vært ute!!!

Som i pub-besøk faktisk...og det var jo ikkje det at eg ikkje blei drekkesjuk da.... Herreknuuut!!! ;-) Og ingenting i veien for at eg ta meg en dram altså, men akkurat i kveld/natt, hadde eg lovt to gode venninner at eg skulle få de trygt heim, så som sagt, så gjort! :-) Cola i glasset, setter ingen stopper for at eg skal ha det gøy altså, har ikkje gjort det før, så hvorfor skulle det gjøre det nå??

Godt å kjenne at eg lever igjen! :-)

Eg hadde først klubb-damer på besøk her i kveld da....hadde jo ikkje forventa at de dro så tidlig hjem som de gjorde, men ei skulle tidlig på jobb i morgo....ehhhh...i dag, og ho trengte skyss til bussen, så da blei det til at de to andre som var her, sto for den jobben, så da endte eg opp med tiiiidlig avslutning på den kvelden, og følte lite for å sitte å glo på tv, som eg gjør de resterende 364 døgna i løpet av et år... ;-) Og tilbudet om å joine mine venninner på pub frista, så som tenkt, så gjort, og eg angrer ikkje et sekund!!

E vel sliten nå da...og kjenner at vegen inn til senga ikkje skal bli lang...trur ikkje det e ein eineste flekk på denna kroppen som ikkje verker...hehe! (jada, eg kjenner fortsatt at eg lever...!)
Men det var litt snodig på pub i dag da...eg har ikkje vært ute på over to år....og den gangen var eg den tjukke jenta/dama som alltid var i bakgrunnen, og fikk lite oppmerksomhet, mens i dag trur eg nesten eg har hørt de fleste, patetiske sjekkelinjer som finnes....haha!
Eg har da ALDRI opplevd at det har kommet noen av typen hannkjønn bort til meg og sagt: "Du e ei veldig vakker dame." Og for all del, veldig koselig å høre det altså, men når en timinutters samtale inneholder samme setningen annahver gang, så blir det litt slitsomt.... Hehe! Eller hva med denna: "Du, kan du snu deg, eg skal bare se hvordan buksa di ser ut bak." Men altså....da svare eg: "Eg har ikkje rumpe altså, så det e ingenting å se på..."

Veit ikkje heilt om eg takler den type oppmerksomhet eg da....e det tilvenningstid på sånt tru...??? Nuvel, eg legger ikkje så veldig vekt på det, men friskt i minnet, kjenner eg at det blei veldig rart!! Den tjukke, stille jenta i bakgrunnen, fikk plutselig oppmerksomhet! (eg e faktisk fortsatt, det eg kaller "tjukk i huet"...hjernen har ikkje heilt klart å følge med på det som har skjedd, så oppi topplokket mitt, e eg fortsatt den tjukkeste i gjengen....)

Men nok om det ja - nå hører eg Jensen roper høyt om en langvarig date....blir en lang kveld i morgo og, koselig korkveld, der me skal feire 50-års dagen til koret... Tapaskveld med gjengen høres veldig greit ut kjenner eg, e jo perfekt mat for slankeopererte!! Litt av alt!! :-D

Men aller først Jensen-date, så litt heimfiksing... Heldigvis ingen ommøblering på tapeten i morgo, (foreløpig) tok meg av det meste i dag...eller i går, alt ettersom man ser det... ;-)

NÅ skal eg slutte å vase!

Fortsatt finfin helg til alle! :-)

-ToveBibbi-

Min gode venn Bache Gabrielsen.

Neida, eg har ikkje slått meg på flaska...ikkje i den forstand de fleste tenker på i alle fall... Men eg har tatt i bruk et godt kjerringråd mot tannverk, som eg har fått av ho mor... Kanskje ikkje det sunneste i verden, men mye sunnere enn å trykke trynet full av paracet jaffal!
Og kjerringrådet e ganske enkelt rein sprit på en bomullsdott, på tanna/tenna som gjør vondt....teknisk sett burde da heile munnen min vært full av dotter, men man må jo prioritere, så man tar de verste områdene, og ruljerer heller litt på det, til man sånn litt etter litt får fiksa tenna - blir nok noen timer i tannlegestolen for min del ja...

Uansett, nå har eg ikkje for vane å ha sprit stående...som regel blir innkjøpt til fest, og mest sannsynlig brukt opp den kvelden det e tiltenkt... Men for en del år siden var det noen sjeler som hadde glømt igjen en pose i taxien min, som deriblant inneholdt en liten skvett med Bache Gabrielsen... Den har stått pent på ei hylle her i heimen - og samla støv og nikotinrester, heilt til nå.... Cognac smaker herk....skikkelig herk - og hver gang eg kjenner lukta av det, popper det opp minner fra veeeldig seine nachspiel, der whiskey og cognac har vært eineste resterende drikkevarer.... FYSJ OG FY!!!

Men altså, det funker - det demper smerten, og eg e veldig fornøyd med det.... Må bare ikkje bli stoppa i kontroll når eg e ute å kjører da, for cognac-ånde e nok heilt sikkert ikkje så veldig populært....hehe!!

Så nå som eg da har kjeften full av bomullsdotter, og har fått dempa det verste, skal eg nok prøve å sove litt... Kanskje alkoholinnholdet hjelper som søvnmiddel...? (for eg har gitt opp alt anna...)

Jepp, god natt!

-ToveBibbi-

Brutalt!

Nå som livet mitt endelig begynner å komme tilbake til normalen igjen, har eg endelig kvinna meg opp til å bestille tannlegetime, for å få vite hvor ille det sto til med tanngarden etter å ha slitt med oppkast, munntørrhet og massiv medisinbruk i nesten to år....

Og for å være ærlig, så skulle eg virkelig ønske at eg ikkje hadde gjort det - koselig og snill tannlegedame eg fant meg, men ho var ene og alene årsak til timesvis med grubling og fortvilelse i heile går... Ja, til og med en del timer uten søvn i løpet av natta...

Eg visste det var ille altså, eg har tannverken til å bevise det - og det e ikkje snakk om litt verking på den eine sia - neida, det e massiv verking i heile munnen - av den lammende typen. Og det må eg leve med, heilt til tannlegedamen har fått svar fra Helfo og Nav - og de e jo ikkje akkurat kjent for å være de kjappeste til å gi tilbakemeldinger...

Men altså, tilbake til gårsdagens time - der damen holder på å gi meg mitt livs sjokk... Før ho så bildene var dommen at alle tennene måtte trekkes....hadde eg ikkje allerede liggi godt i tannlegestolen, hadde eg nok liggi godt på gulvet... Eg har ALLTID hatt fine og sterke tenner, så at tennene mine nå har blitt så ødelagte og stygge, e virkelig noe eg føler veldig på - og eg går som regele rundt og smiler, eg stort sett ei rimelig blid dame, men nå skjems eg over smilet mitt - dessverre!
Uansett, når ho hadde fått sett litt nøyere på både tenner og bilder, fant ho noen som kunne reddes, men majoriteten av tennene mine må ut, og byttes i noe nytt og bedre...

Gruer meg veldig - faktisk noe heilt ekstremt, har enorm tannlegeskrekk, så mange, endeløse timer i den stolen skremmer vettet av meg - og spesielt det å måtte trekke tenner, for eg har rimelig lange røtter.... *hoff* Og hvis eg da skulle få "nei" fra både Helfo og Nav, sliter eg veldig - men det må gjøres, om eg så må dele opp regningene i mikrobeløp... Ein ting e sikkert, eg orker i alle fall ikkje å gå med denna tannverken så veldig mye lenger....

Men ein ting eg ikkje aldri kommer til å skjønne e: Hvorfor i all verden e ikkje tenner en del av kroppen, og inn under en egenandelsordning...???

-ToveBibbi-

Travle dager!

Eg har klart å lande litt etter "godbeskjeden" på Haukeland nå - men det har igrunnen gått slag-i-slag med ting å gjøre, og koselige aktiviteter...

Skal ærlig innrømme at siste rest av forrige onsdag forsvant for meg, i en kombinasjon av utmattelse - og rester av de beroligende medisinene eg fikk før gastrskopien.... Men det var jo ikkje verre enn at eg våkna grytidlig - og tok meg en kjøretur... Litt seinere på morgon fikk eg tilbud om å være med på tur til Bergen - igjen...hehe....men selskapet var koselig, og eg takka ja - og eg koste meg MAX den dagen!
I tillegg var det jo kortralling på kvelden, og det e alltid et høydepunkt i uka mi - elsker fortsatt å synge, og etter at stemmen var i fare i fjor etter altfor mye oppkast og sånn, setter eg ekstra stor pris på å faktisk kunne synge nå! :-) Ekstra stas var det denna uka som gikk, da me skulle synge i bryllupet til ei i koret - og rakk å øve på sangen ein gang før ho kom på øving... ;-)

Fredagen fikk eg et skikkelig energikick - trur egentlig beskjeden fra Haukeland sank skikkelig inn - så i rein glede var eg litt virvelvind i heimen, og fikk ENDELIG orden her - og heimen min e igjen besøksvennlig... Og eg endte opp slitenogtrøttmenfornøyd.com på sofaen, etter å ha lagd meg middag på toppen av alt anna.... Selvfølgelig høres ikkje klesvask, oppvask, rydding, husvask og middagslaging ut som så mye for alle andre, men for meg som knapt nok har klart å holde meg sjøl i orden i løpet av de siste lange, mange månedene, så e det faktisk en liten bragd i mine auger.... Rett og slett stolt av meg sjøl!

Lørdagen kom, og da var det synging for korvenninne, med påfølgende åpent hus... Me skulle ikkje synge før klokka 15, så eg stakk på besøk til ei av mine besteste venninner før me skulle møte opp... Fikk ta del i familielivet og vinterklargjøring av hagen der, før eg måtte få på meg finstasen, og dukke opp i kirka.... (fant ut at det ikkje passa med finstas i heimen til en 3-åring og baby, så eg hadde med meg skift...)

Veldig vellykka med sang for korvenninna - ikkje så smart å kikke på ho da ho sto og tørka tårer... Men det gikk veldig bra, og brud og brudgom var nok veldig fornøyde med valg av sang... Festen etterpå var minst like vellykka, og det var kjempekoselig at de inkluderte oss, altså koret, i meir enn bare synginga i kirka. :-) Men det e jo bare kjekke folk eg omringer meg med da, og koret e som en liten familie for oss alle trur eg... De i koret har støtta meg meir enn eg forventa i løpet av den tunge tia mi, og det varmer skikkelig! Og når eg var på det verste, fikk eg kjempekoselig hilsen, og blomst fra de - blei tatt fullstendig på senga der gitt! ;-)

Uansett, eg trenger vel ikkje å si at eg var fullstendig utkjørt etter en dag med sosialisering...? ;-P

Søndagen blei sløvedag...i alle fall noen timer.... Søndag e jo kampdag, i alle fall noen få uker til, og eg var invitert til et vennepar for å se kampen - snille menneskene har jo rette kanalen - og heldigvis har de flytta hit til byen nå, så eg får med meg stort sett alle kampene, sjøl om eg ikkje har råd, eller ork til å gå på kamp... Og bonusen e at eg gjerne får middag der og - og sidene g både e fotballidiot og matvrak, e jo ikkje det heilt feil...hehe! ;-) Og dagen blei vellykka den - god mat, og seier til "guttane" mine...en finfin avslutning på en finfin uke! :-)

Mandagen blei kontordag, har virkelig bestemt meg for å sette i gang prosessen med å komme meg ut i jobb nå, kan ikkje få sagt hvor møkkalei eg e av eget selskap, av internettsurfing og av å kjede meg- og ikkje minst av å ha elendig økonomi, at det e på tide å begynne litt... Så det blei et lite besøk på Nav, og siden eg allerede var i byen, manna eg meg opp...nei, kvinna eg meg opp, til å bestille tannlegetime for å få et overslag på å få fiksa tenna mine.... Halvanna år med oppkast, medisinbruk og munntørrhet har satt sine spor, og eg kan garantere at min lille inntekt ikkje kan dekke en prosent av de utgiftene ein gang.... Eg kjenner eg gruer meg til den timen på fredag, og det bare for å få høre hva det vil koste.... *grøss* Legen min har skrivd erklæring i fohold til søknad, så eg får jo bare krysse fingrene, og håpe at eg får gjennomslag på den... Helfo e ikkje de enkleste å forholde seg til...men eg får jo bare vente å se! :-)

Og på kvelden var det restaurantbesøk med en venninnegjeng - ei som dessverre har flytta fra byen,e her på snarvisitt, og det var kjempekoselig å se ho igjen - håper eg snart får muligheten til å besøke ho i sørfylket...kjekke dame det, og eg savner veldig å ha ho her i byen!

Men før fredag har eg et par småtravle dager foran meg...bare koselig det altså - men det merkes at eg begynner å komme i form igjen....det sosiale livet mitt tar seg opp! :-) Happy, happy, happy!!! :-) Har et håp om å få muligheten til å hjelpe venneparet som har flytta hit til byen, med siste rest av flytting og da - men siden eg ikkje kan garantere noe sånn i utgangspunktet, har eg heller ikkje sagt noe til de, eg får heller tilby mine tjenester de dagene formen e god! :-)

Men nå får eg hoppe i frokosten...har vært sulten ei stund nå, så det e på tide å få i seg noen biter med mat, og å starte dagen...!

Ha en fin en!

-ToveBibbi-

ENDELIG!!!!!

Endelig e eg lekkasjefri!!! Nå så eg det i går - svart på hvitt faktisk... Altså CT-bildene eg tok var svart/hvite....hehe!!! Og det e ein sånn kjekk maskin der man ser resultatene med ein gang.... OH LYKKE!!!!

Som eg har venta på denna dagen! :-)

Eg var altså på Haukeland i går, og dagen som eg frykta skulle bli en liten skuffelse - full av venting, gikk overraskende fort, og blei overraskende positiv! Tok gastroskopi og, men der blir eg så godt dopa, at eg ikkje aner resultatet...hehe!! Var faktisk så dopa at eg blei trilla ut i rullestol til bussen eg skulle ta heim... (men ikkje meir dopa enn at eg klarte å ta meg en røyk før me dro da....)

Eg e altså så happy i dag at eg ikkje har ord, så happy at eg ikkje klarte å sovne igjen, etter at eg våkna i halv to-tia i natt... ;-) Så i 5-tia kapitulerte eg, og tok meg en liten kjøretur... Elsker å kjøre bil, så kjøring kurerer det meste for meg, om eg e deppa, eller eg e glad og rastløs, så funker kjøring! Noe sier meg at eg burde få meg en jobb som innebærer kjøring....hehe!
Og nå kan eg faktisk begynne å tenke på nettopp det: Jobbing!! :-D Selvfølgelig ikkje noen 100%-stilling med det første, men ein plass må eg jo begynne...

Har en supergrei saksbehandler på Nav, (ja, de finnes!!) som eg har en grei avtale med, og han skal prøve å få til at eg kan jobbe for trygd i begynnelsen - ingen løfter gitt, så eg trur det jo ikkje før eg ser det, mannen bestemmer jo ikkje det aleine, men etter å ha vært ute av arbeidsmarkedet i snart 4 år, sier det seg sjøl at eg fort kan dette ut - og eg har lissom vært "to hell and back" i løpet av de siste 20 månedene, så eg vil gjerne starte veeeeldig forsiktig, så eg ikkje blir sjuk igjen...

Apropos "to hell and back", det hender eg tar meg sjøl i å tenke: "Herregud, eg holdt virkelig på å dø, eg sto faktisk med halvanna for i grava......" Men fytti så glad eg e for å være i live, og kan fortelle min historie til skrekk og advarsel, til de som skal gjennomgå samme operasjon...neida, eg e nøktern når eg forteller, for eg vil ikkje skremme noen, operasjonen har forandra livet mitt på godt og vondt - eg har blitt mye friskere i alle ledd fra hofter og ned, eg har ikkje brukt astmamedisin siden operasjonen, og eg kan gå fort i oppoverbakker UTEN å puste som en hval.... ;-) Hadde eg måtta, ville eg tatt operasjonen igjen, uten å blunke!!
Og eg har blitt meir ydmyk - livet e skjørt, og det e viktig å ta vare på de rundt deg...

Sånt - det var dagens moralpreken... ;-)

Men nå trur eg sannelig eg skal prøve å sove litt igjen...har en travel dag foran meg... Kjekk, men travel! Men aller, aller først, skal eg prøve å lande litt...e på tide nå, sjøl om eg kommer til å sitte ca en halvmeter over sofaen i maaaange dager framover - life is good!!! (og ja - de ekstreme smertene eg har hatt i løpet av den siste måneden, begynner å gi seg, og eg har klart å slutte med de dyre medisinene, heilt uten å kjenne det ein plass...nedtrapping, hva e det???)

Fine dagen til alle! :-)

-ToveBibbi-

"Life is a rollercoaster"

Eg e lei av sjukehus nå....ufattelig lei! Og eg syns faktisk eg har god grunn til å klage - skrivd ut på fredags ettermiddag, lagt inn igjen lørdags kveld.... Prøvde virkelig å holde ut smertene til fastlegen min åpna på mandag, men ettersom timen gikk på lørdagen, innså eg jo at det bare var å komme seg avgårde. Uutholdelig. Og fullstendig usunt å "tygge paracet som om det var smådrops".

Eg har vært stamgjest på detta sjukehuset i godt og vel halvanna år nå, og har heile tia blitt behandla veldig bra - men nå har visst pipa fått en heilt anna lyd. På grunn av smertene eg får, har eg fått veldig sterke medisiner - og da har ein av disse "jyplinglegene" rett og slett stempla meg som narkoman... Eg har ALDRI i heile mitt liv følt meg så nedverdiga som når ho slengte den kommentaren i trynet på meg... Og på grunn av ho, fikk eg ikkje den smertelindringa eg trengte når eg blei lagt inn på sjukehuset på lørdag... Ingenting hjalp, de putta i meg tabletter på tabletter som like gjerne kunne ha vært sukkertøy, og eg blei da på toppen av alt anna, skikkelig uvel, og brekte meg ustanselig... Ei sprøyte hadde gjort heile forskjellen....ei sprøyte kunne letta det voldsomt, og eg hadde slippi og ligge i over 12 timer på sjukehuset å vri meg i smerte....
Noe av det første eg fikk høre på sjukehuset etter eg våkna fra koma og alt det hadde vært gjennom da, var: "Du skal ikkje ligge på et sjukehus å ha vondt!" Det e visst ikkje så mye hold i det nå lenger nei...

Heldigvis har eg fått litt bein i nesa etter alt detta her da, så eg har skjelt ut både den eine og den andre...ikkje skjelt altså, men forklart hvor skuffa eg e over behandlinga eg har fått den siste tia. Eg har ikkje akkurat valgt å være i den situasjonen eg e i nå, det e faktisk helsevesenet, og en lege som e skyld i at eg ikkje har hatt et liv de siste to åra, det e helsevesen og lege som e skyld i at eg ikkje klarer å spise mat uten at det gjør vondt - og nok en gang: Lege og helsevesen som e skyld i at eg nå står foran enorme medisin,- og tannlegeutgifter. Håper eg skal få refundert noe av medisinutgiftene, og eg håper inderlig at eg skal få dekka mye av tannbehandlinga - kan ikkje en gang spise yoghurt uten at det detter skall av tennene. Og for å si det brutalt enkelt; med det smilet eg har nå, kommer eg ikkje til å få en jobb med det første.

Blei skrivd ut i dag igjen da, og håper virkelig eg skal få være hjemme noen dage nå...helst for resten av livet.... Men for at eg skal klare å være heime, måtte eg jo selvfølgelig ha medisiner - DYRE medisiner, og eg måtte rett og slett velge mellom mat og medisiner... Selvfølgelig vil eg jo aller helst være hjemme, så valget var ikkje så vanskelig sånn sett, men nå starter grublinga på hvordan eg skal klare å få til mat den nærmeste tia....

Men eg får jo bare gjøre som eg alltid gjør: Ta ein dag av gangen!

Har time på Haukeland om ei uke, og eg håper de finner årsaken til hvorfor eg har vondt, så eg kan slutte med denne "driten"...egentlig bli ferdig med heile historien, og komme meg videre i livet - eg syns ærlig talt eg fortjener det nå...

Eg får starte kampen i morgo, med å besøke Nav, og sjekke om det finnes ein eller anna sosialhjelpsstønad til dyre medisiner...noe må vel finnes, og eg meiner når byens løse fugler får "i hytt og pine", må det vel være håp for meg og..

Men det var i morgo, nå skal eg bare sitte og nyte at eg e heime i min egen stue noen minutter, før eg tusler inn i senga mi og legger meg...

There's no place like home!

grubling.com

Eg har igrunnen hatt en del tøffe dager i det siste....har ikkje meire enn blitt skrivd ut fra sjukehuset, før eg legges inn igjen... E lei nå! Meget lei.... Takk og lov e det utrulig kjekke folk som jobber på detta sjukehuset, ellers hadde eg blitt småsprø trur eg - og heldigvis har eg ikkje så veldig vanskelig for å komme i snakk med folk...så dagene går nå i det minste...
Og de siste dagene har eg vært så heldig og få lov til å være hjemme på nettene og da - hjelper mye det! :-)

Men eg e fryktelig frustrert over "ett steg fram, og tjue tilbake"...

Det fører i alle fall til veldig mye grubling.... Har og vært gjennom en del undersøkelser da, røntgen, gastroskopi o.s.v.... Og eg kjente egentlig at det gikk litt "kaldt" i meg når pleieren kom inn til meg i dag, og sa at legen hadde prøvd, og prøvd og prøvd å få tak i Haukeland i dag, etter å ha sett CT-bildene....

Trur kanskje detta kan bli ei veldig lang natt, med mye tenking...

Eg veit ikkje hva eg skal tru, spesielt siden eg ikkje får snakka med legen før i morgo heller da.. Prøvde han å få tak i Haukeland for å få fortgang på å få ut stenten som skaper så mye trøbbel, eller har han oppdaga nye ting som må tas tak i??
Eg veit ikkje om eg MAKTER fleire komplikasjoner nå altså... Og jada, eg veit eg tar sorgene på forskudd nå, men etter alt det tullet eg har vært gjennom i løpet av de siste 19 (nesten 20) månedene, e det ingen overhengende fare for at eg e overvettes optimistisk i alle fall....

Selvfølgelig kan det jo være at de har fått skikkelig innblikk i hva som e plagsomt for meg nå, og ser alvoret i det - eg ser i alle fall alvoret i det, når eg MÅ ta morfin for å komme meg gjennom dagene, uten å ligge i fosterstilling og grine... Og ja, eg har skyhøy smerteterskel...

Men det nytter vel ikkje å ta sorgene på forskudd - ikkje eventuelle gleder heller... Best å prøve å være heilt nøytral, og en smule realistisk.... Og det positive e jo at eg aller mest sannsynlig blir skrivd ut i morgo da...og kan ta ev meg detta flotte, fine armbåndet i plast... Begynner å få en god samling av de nå ja.... Ikkje at de har så stor verdi, men eg har en scrap-book, der eg omtaler store og små hendelser i livet mitt, og siden eg aldri har vært gjennom noe større enn en prolaps-operasjon, tenkte eg jo at eg måtte lage en "historie" om denna operasjonen som skulle forandre livet mitt til det bedre - altså slankeoperasjonen...
Veeel, inspirasjonen har uteblitt, sammen med energien - så eg har ikkje fått gjort noe med det - ennå!! (men det kommer, det kommer!!) Og så har det jo balla litt på seg da, men innleggelse og utskrivelser om hverandre - så eg trur eg muligens har en ti-tolv fine, flotte plastarmbånd, med navn, adresse og fødselsnummer på...på Haukeland får du til og med strek-kode!!! ;-)
Trur nok det blir et par sider med scrapping ja!!

Jepp, det var dagens panikk-grubling.... Kjenner hjertet øker takten litt hver gang eg tenker på morgodagens doktor-avtale, så eg får prøve å dytte det langt bak i hodet for noen timer, så skal eg være litt "føre var", og pakke en bag, sånn i tilfelle det blir haste-tur til Bergen... Det har eg opplevd før, og det e ikkje spesielt morsomt å prøve å pakke med seg noe fornuftig når man har ca 20 minutter på deg!! (ja, det endte med at eg måtte ut å shoppe klær i Bergen!!)

Alt-i-alt trur eg hjernen skal få fri resten av kvelden, der eg nett-surfer, og kanal-surfer....og ellers bare koser meg - e eg heldig, får eg i meg litt mat og...! *håpe håpe* (men eg må nok gruble bitte-bittelitt over hva morgodagen vil bringe da... ;-P)

-ToveBibbi-

Livet med låne-pc...!

Pc'en min "takka for seg" for en del måneder siden, men så var eg så heldig at eg fikk låne en pc av mannen til ei venninne, som også e pc-reperatør, så han skull kikke på min da - når han fikk tid.... Han har ikkje hatt tid ennå....

Men eg herper tydeligvis all elktronikk som eg har fingrene mine i.... Først så forsvant absolutt ALT på startskjermen - det var en oppdatering som blei kjørt, heilt uten at eg gjorde noe - ikkje kjekt i det heile tatt!
Og nå i kveld, klarte eg å velte et heilt glass med lemonade over tastaturet..... Seigt å skrive ja....

Jepp, sånn e det å ha lånte ting....trur eg bare må kjøpe denna pc'en av han eg - for eg har ikkje så lyst til å levere tilbake en herpa pc....

Det var det eg hadde å si i dag da.... Moralen e: Ikkje lån meg elektronikk!!! ;-)

-ToveBibbi-

sliten.com

Det tar på å være på jentetur! :-P Skulle nesten tru eg hadde vært på den skikkelige fylleturen, men sannheten e at eg gikk for alkoholfritt heile helga, bortsett fra en liten smak - altså slurk, av de andres drinker....og eg fant ut at Strawberry Daquiri garantert kommer til å bli bestilt neste gang eg skal ha meg en fest!! :-)

Men det e jo en stund til da, eg må først bli heilt frisk, og så må eg "kvinne" meg opp til å tøre å drikke igjen..... Leeeenge siden eg har gjort det gitt,sånn ca drøye to år... :-S
Det har seg slik atfør operasjonen bydde aldri anledningen seg, og etter operasjonen har det jo bare vært tull og komplikasjoner med kroppen min, og da har det rett og slett ikkje frista....men eg nå si det frista nå i helga da, men eg tør rett og slett ikkje før eg e heilt friskmeldt!

Nok om det - festing kommer det nok til å bli meir enn nok av resten av livet mitt...hehe! ;-P

Har hatt ei superkoselig helg, var jo det eg ville formidle... Og eg har ENDELIG, i en alder av 36 år, fått satt mine bein på tysk jord...hehe!
Nå var det vel ikkje turen på land som lokka mest, men det var kjekt å være på tur, og å få kikka litt på utvalg og priser... Og eg hadde ikkje sagt neitakk til sånt utvalg i norske butikker - ikkje sånne priser heller!! Eg kjøpte ikkje noe anna enn en boks med brus eg da, men altså - 6,50 for en brusboks, inkludert pant!!! Husker ikkje prisen på boksebrus her i landet, men det e nå i alle fall dobbelt så mye... Og selvfølgelig et fantstisk godt utvalg av det meste....sånn sett vil eg tilbake - helst når eg har masse penger!! :-)

Det var vel helst sjølve båtturen eg gleda meg til da, og det var jo der mesteparten av kosen foregikk... Fjasing og vasing med diverse folk på puben - og det var en del festlige mennesker der, men og en del "løker" som var overfulle og tåpelige, og som var ute etter en krangel.... Da gikk han til feil person i alle fall! Eg gidder aldri å krangle eg, så eg bare jatter med, til blir leie og går... ;-)
Så var det jo kjekke show på båten - rockemedley første dagen, fantastiske artister - eg blir alltid så imponert over folk som klarer å synge og danse samtidig, uten at det merkes på synginga... Skulle gjerne hatt den kondisen ja....
Så var det musical-medley dag to, var ikkje fullt så bra som rockeshowet, men det har vel kanskje noe med at det var fleire sanger å synge til første kvelden... ;-)
Men fortsatt imponerende og kjekt altså!! :-)

Mye kos med kjekke damer på tur - og "småtuppene" med hadde med oss, jenter på 13, 14 og 15 år, vasa rundt på egenhånd, koste seg med sitt opplegg, og oppførte seg eksemplarisk heile tia - og det var utrulig kjekt å ha de med! Flotte jenter allesammen! :-)

Og så all den gode maten da....eg e og blir et matvrak!!! Hehe! Hadde toretters første kvelden, bruschetta med kremet lakserøre og asparges til forrett, og maiskylling med karamellisert rødkål, asparges og potetkroketter til hovedrett....og selvfølgelig var det focaccia og smør ved bordet, og eg var så sulten at eg nesten spiste meg mett på det...hehe! Men det gjorde ingenting, for eg fikk med meg restene i aluminiumsfolie - så da hadde eg nattmat og... Forbrenninga mi har blitt heilt fantastisk etter operasjonen, så eg har blitt litt avhengig av mat til nesten alle døgnets tider.... Hender ganske ofte at eg våkner opp "holsulten" klokka "midt på natta"...og da e det jo kjekt å ha noe spiselig i nærheten... ;-)

Frokost begge dager var jo buffet - og ingenting slår frokostbuffet altså... Så mye fantastisk godt!!! Og som vanlig e augene meir sultne enn magen, så man lesser jo på til den store gullmedaljen... Klarte å spise overraskende mye, nesten en heil barneporsjon faktisk, så det kommer seg på det området og!! Ingen rester fra den middagen da, men var såpass smart, at eg hadde tatt med meg mat fra frokosten - som blei spist i to omganger i løpet av kvelden og natta.... :-D

Nesten trist at turen ikkje varte lenger....for min del kunne den godt ha vart i fire dager til, og det trur eg de fleste i reisefølget var enige om... Men me skal tilbake til neste år da, og eg gleder meg allerede!!! Samme gjengen, pluss noen til... Håper eg har fått meg en jobb innen den tid, og kan ha med meg meire penger da... Det var lissom det eineste "kjipe" med denna turen, nemlig at eg hadde veldig begrensa med midler...
Men eg fikk kjøpt det eg skulle kjøpe på tax-free'en, altså røyk - og selvfølgelig blei det litt snoping.... Den vanlige m&m's-posen blei med (altså den uten peanøtter) og så blei det ei "gigaplate" med Melkesjokolade med Kvikk Lunsj.... Yum!!!!

Men det tar på med sånne turer kjenner eg - i alle fall for meg, som ikkje har gjort noe sppesielt på langt over et år... Sov nesten heile natte - det vil si, eg våkna i halv 4-tia da, og var våken en god del timer - men det endte med at eg slokna som et lys i halv 8 8-tia, og våkna, superforvirra i 12-tia.... Ødelegger HEILE dagen min da, men den var jo planløs, så det var ikkje så viktig! ;-)

Skulle vel kanskje ha pakka ut av kofferten da, men energien e borte, så det kan nok vente litt, ingen som kommer og tar det fra meg heller... ;-P

Men matvrak som eg e, e det nå middag som står på planen, godt eg har ferdiglaga, sånn at det bare e å varme opp, for nå e eg veldig sulten...som vanlig! :-)
Så da får eg vel sette i gang med oppvarminga da, og fortsette med å sløve etterpå - heilt til energien kommer og biter meg i rumpa!

Ha en finfin kveld!

-ToveBibbi-

Dyrt å være sjuk...

Nå må eg jo si med ein gang, at me bor i et av verdens beste land hvis me skulle være så uheldige å bli sjuke da, i alle fall akutt sjuke - for da får man jo "gratis" kost og losji så lenge man trenger... Ikkje for det, eg betaler min skatt - og veit at i bunn og grunn, e eg jo med på å betale eventuelle sjukehusopphold....

Nå har jo eg vært så uheldig, og har vært skikkelig sjuk i godt over ett år nå, faktisk nesten 19 måneder, og har vært sjukehuspasient nesten ett år av den tia... Og sjøl om det e sårt og ensomt å være innlagt på sjukehus langt unna familie og venner, e det liksom greit, for da får man jo det man trenger, være seg mat, drikke eller medisiner.

Verre e det når man kommer hjem, og skal klare seg sjøl... Når man har vært sjuk så lenge, går man drastisk ned i inntekt, og e man singel på toppen av det, sliter man i utgangspunktet...og eg sliter ekstra, siden kostholdet mitt helst skal bestå av proteiner - og eg skal ta tilskudd for fleire hundre kroner hver måned - vitaminer, kalsium, jern o.s.v - you name it - eg tar det!!
I tillegg har me jo og smertelindring (til vanlig) for fleire hundre kroner i måneden... Ja, det e skikkelig moro å være offer for en kirurgs dårlige dag...!

Nå var eg så "heldig" å være sjukehuspasient igjen i forrige uke...blei skrivd ut rett før helga, med resept på de eineste tablettene som hjelper...og holdt på å dette på rævva da eg fikk høre prisen - det var faktisk så dyrt at eg ikkje hadde råd til å hente ut alt på ein gang...hadde ikkje råd til å hente ut halvparten ein gang...! Og det synes eg e for ille - faktisk... Får si meg heldig på et vis da - det e jo ikkje kronisk, så eg får det ikkje på blå resept - det e folk som har det verre enn meg!

Grunnen til dagens hjertesukk, e enkelt og greit at eg skal på tur i helga, en tur eg har gleda meg lenge til - men omstendighetene gjorde det til at eg mått bruke mesteparten av lommepengene mine på medisiner - medisiner eg MÅ ha for å klare å fungere, og ikkje minst ha for å klare å få i meg mat...

Heldigvis e turen betalt, med mat og alt - det eineste MÅ betale, e flytoget, men det hadde vært så mye kjekkere å hatt den ekstra, drøye tusenlappen i lommepenger og...

Men eg skal i alle fall ikkje la detta ødelegge turen for meg da, greit å få ut frustrasjonen nå i stedet, så kan eg heller fortsette med å glede meg - når det verste har gått over!

-ToveBibbi-

Sløving pågår....

....eg har ikkje noe anna valg faktisk....!

Våkna opp med en rygg som protesterte vilt i dag, og siden eg skal på tur til Kiel i helga, velger eg å ta livet FULLSTENDIG med ro, så ryggen ikkje klikker heilt... Og så e eg jo så heldig å få lov til å ta morfintabletter for at magen ikkje skal skape seg, og da e eg heilt, fullstendig superdopa - så og si heile dagen.... En heilt forferdelig følelse, og eg skjønner i alle fall ikkje hvordan folk orker å være narkomane - gleder meg veldig til eg e skikkelig fiksa, og slipper å ta de tablettene....

Så sløv at man knapt klarer å snakke og gå, ligger ikkje heilt for meg - trur ikkje eg e narkoman-materiale nei....

Men det e jo litt typisk at husmor-genet "kicker" skikkelig inn på sånne dager da...oppvask skal tas, klesvask må bli gjort - for ikkje å snakke om vasking av gulv og sånn... Og selvfølgelig må man ha skikkelig middag - i stedet for det eg har levd på den siste tia, nemlig brødskiver.... (til mitt forsvar, så var middagen planlagt, og tatt opp fra fryseren i går altså...!)
Men middagen blir veldig forenkla i forhold til det som var planlagt da...må jo det, for å stå på murgulv over lengre periode, e ikkje heilt bra.
Men eg gleder meg til å kokkelere litt da, sånn sett bort fra "aua'en"... Mat e ein av mine store lidenskaper - og eg sluker (bokstavelig talt) alt eg kommer over av matartikler, og e veldig glad i å teste ut nye oppskrifter, og å eksperimentere på kjøkkenet.

Men nok om det, har egen matblogg til sånt! :-)

Skal heller vase litt om turen eg skal på til helga nå.. Skal på cruise til Kiel, og eg gleder meg grenseløst! Har altså ikkje vært andre plasser enn Bø og Stryn på over 6 år. Og for all del, kjekke plasser å være det altså, men det gjør ingenting med litt variasjon, og litt "luksus" - e ikkje akkurat bortskjemt med det nei. ;-)
Skikkelig jentetur blir det, med alt det en jentetur kan inneholde - og med alderspenn fra 14 til 46 år, blir det nok minnerikt!

Har eg sagt at eg gleder meg.....?

For noen uker siden kom eg på at eg må jo ha med passet mitt da, og fikk litt panikk, for eg tenkte at eg kanskje måtte bytte det ut... E gyldig i drøye tre år til altså, men minus 50 kilo setter jo sine spor utseendemessig. Så eg fant det fram, og rusla meg en tur til politistasjonen, for å sjekke om eg måtte ha nytt - men som snille mannen sa, så lenge det e gyldig, kan de ikkje kreve nytt av meg, sjøl om eg hadde forandra meg veldig..
Da pusta eg letta ut, og rusla meg blid og fornøyd heim igjen... :-)

Men eg sliter litt med pakkinga da...hva i all verden skal eg ha med, og på meg...? Typisk jenteproblem...eg har aldri vært særlig flink til å pakke, eller det vil si, eg e ikkje flink til å begrense meg når eg pakker, men nå har eg blitt enda verre - det e ikkje bare bare å passe inn i klær i normal størrelse...! Har jo så mye fint eg vil ha med meg, men skal ikkje være borte meire enn ei helg, og har vektgrense på 20 kilo, så eg må jo rett og slett tenke når eg pakker denna gangen...! :-D

Det ordner seg nok....vil eg anta i alle fall!

Jepp, da har eg fått vasa litt i dag og, samtidig som eg har fått hvile kroppen min noen minutter - nå e det kyllingkjøttboller som står på timeplanen. Greit å få middagen klar før seine kvelden - som eg har en tendens til å få til....altså spise veldig seint...! ;-)

På med kokkeforkleet!

-ToveBibbi-

Neverending story.......

Livet mitt har virkelig blitt en berg,- og dalbane.... Går "på skinner" i det ene øyeblikket, så e eg innlagt på sjukehus i neste....

Den neste som sier at slankeoperasjon e en lettvinn løsning, kommer eg til å slå ned - ikkje tull ein gang det!
For de siste 19 månedene, har vært alt anna enn lettvinne....!

Det e ein grunn til at eg fikk godkjent slankeoperasjon, etter å ha kjempa med overvekt siden barndommen, og etter utallige forsøk på å gå ned i vekt, var det ingen anna utvei for meg. Joda, eg klarte å gå ned - til og med mange kilo, men endte alltid opp med å legge på meg det dobbelte... En ond sirkel - rett og slett.

Men noen lettvinn løsning var det ikkje, eg gikk i et år og vurderte detta, før eg ba fastlegen min om å søke... Og fra godkjent søknad, til operasjonsdato, hadde eg nok et år på bestemme meg om det var dette eg virkelig ville... Det blei mange lange dager - og netter med grubling, og etterhvert som datoen nærma seg, blei eg meir og meir sikker på at det var detta eg ville.
En sliten og ødelagt kropp måtte kvitte seg med mange ekstra kiloer, for å kunne fungere normalt i hverdagen. Ved operasjonsdato, hadde eg allerede vært sjukemeldt i over to år, fordi ryggen ikkje klarte å bære den ekstra vekta lenger.

Eg har vært gjennom noen operasjoner i løpet av mitt relativt korte liv, relativt kort i forhold til antall operasjoner altså, og bekymra meg ikkje så veldig egentlig. Visste eg tålte narkose, og pleier alltid å være kjapt oppe av senga etterpå, men selvfølgelig, det e en meget omfattende operasjon, der de fjerner ca 90% av magesekken, og så stor operasjon har eg aldri vært gjennom før, men selve inngrepet gikk bra, eg var kjapt våken - og kjapt oppe av senga, som vanlig.

Operasjonen så ut til å være vellykka, og etter to dager på sjukehus, var det på tide med hjemreise. Eg hadde blitt lovt taxi hjem, turen fra Voss til Haugesund e ganske lang, og nyoperert mage i taxi/tog/buss, var ikkje så aktuelt.
Men når dagen for utskrivelse kom, var ikkje kirurgen som lovte meg taxi på jobb, og vakthavende lege, satte seg fullstendig på bakbeina - så det endte opp med taxi, tog og buss hjem. En grusom tur, som starta på verst tenkelig vis, da taxisjåføren ikkje gadd å lette rumpa si fra setet for å hjelpe meg med kofferten inn i bilen - til tross for at eg spurte, og forklarte at eg hadde løfteforbud....

Fikk heldigvis god hjelp på både tog og buss da - og av taxisjåføren her i byen - har bærte til og med kofferten min ned i leiligheten for meg - snille mannen. Men bortsett fra akkurat det lyspunktet, var resten av turen forferdelig. Fullt tog fra Voss, og eg endte opp med å stå mesteparten av turen, heilt til konduktøren kom og kjefta litt på noen ungdommer, som syntes det var veldig nødvendig at bag'ene deres hadde eget sete. Så blei det en drøy times venting på Kystbussen i Bergen - uten mulighet til å sette meg ned for å slappe av - og uten smertestillende som kunne dempe de økende smertene i magen min.
Selvfølgelig var det og full buss....og eg var stor, og tok stor plass - da e ikkje folk så veldig villige til å dele sete... Men eg fikk meg nå en plass til slutt - heldigvis.
På detta tidspunktet begynte eg å bli så dårlig at eg var livredd for at eg skulle begynne å spy - men heldigvis gikk det bra da...

Trur aldri eg har vært så glad for å komme heim, som eg var den lørdagskvelden, nyoperert og reisetid på 6 timer var ikkje noe særlig - så det var ufattelig godt å bare flate ut på sofaen, med en kopp buljong, og ei gigaflaske med vann.
Søndagen tok eg det heilt med ro - fikk noen venner til å komme med rett-i-koppen til meg, eg var fullstendig utslitt, og orka ikkje tanken på å gå ut av døra.

På mandag måtte eg ut, måtte hente medisiner og tilskudd på apoteket, og eg mått fylle opp et tomt kjøleskap med yoghurt og andre lett fordøyelige produkter.
Det blei en laaaaang dag - kø og tull uansett hvor eg var - nok en gang var det deilig å komme heim, og bare flate ut på sofaen.

Tirsdag skulle vise seg å bli en dag eg aldri kommer til å glømme, samtidig som eg har stor hull i hukommelsen.... Dagen begynte ganske bra den, følte meg i grei form, men kjente jo selvfølgelig at eg hadde vært gjennom en stor operasjon... Plutselig, litt utpå dagen, fikk eg ekstremt vondt i magen - så vondt at eg har problemer med å puste... I forkant av operasjonen, får man høre at luftsmerter e heilt vanlig, og kan være ekstremt vondt, så eg avskreiv det som det eg, og tenkte med meg sjøl at det går nok over snart. Gikk runde på runde i stua, for bevegelse e det eineste som kan få kroppen i gang, og luftsmertene til å forsvinne.
Men det ga seg ikkje.....

Etter 6 timer med vedvarende vondt, sendte eg melding til ei tidligere slankeoperert venninne, der eg spurte hvor langvarige luftsmertene kan være - og hvor vondt eg kunne forvente at det var... Og fikk til svar at eg skulle dra meg til legen, siden det var så langvarig....
Men eg e sta, og skal ikkje være til bry, så eg tok bar en telefon til legen eg - og han sa at detta måtte eg nesten vurdere sjøl, siden eg kjenner kroppen min best.... Men eg e fortsatt sta - og ganske dum, og velger å drøye det litt til, i håp om at det skal gå over av seg sjøl....

Eg måtte til slutt krype til korset, og kontaktet legevakta, og fikk beskjed om å komme straks. Men det skulle ikkje være så lett, mandagens shopping av medisiner, tilskudd og mat, har gjort meg meget blakk, og ingen av mine taxi-venner var tilgjengelige... Men eg har en utrolig snill husvert, som stilte opp, og kjørte meg dit.

Etter en kjapp undersøkelse, valgte legen å legge meg inn, med mistanke om tarmslyng, en veldig vanlig komplikasjon etter en gastric bypass-operasjon - problemet var bare det at eg hadde ikkje tatt gastric bypass, men en gastric sleeve... Forskjellen e at på meg så har de ikkje kobla om på tarmen - de har kun fjerna mesteparten av magesekken. Men eg klarte ikkje å tenke klart, krangler heller ikkje akkurat med leger - legges inn måtte eg uansett....

Husker ikkje heilt hvordan eg kom meg til akuttmottaket, men husker godt at eg gikk ganske tvikroka når eg kom inn dørene der, og at en ambulansemann fant rullsetol til meg, til tross for at eg sa at eg ikkje trengte... Husker at eg blei lagt på gangen og fikk på meg disse herlige sjukehusklærne, etter det e det STORE hull i hukommelsen min, heilt til eg skal ta CT med kontrast.... Eg hadde jo ikkje fått drikke noe som helst på mangfoldige timer, så når eg fikk et glass i hånda med noe drikkende, heiv eg det i meg...eg var jo så tørst, og heldigvis var det smakfri kontrastvæske... Men...da gikk lyset for meg... Det gjorde så vondt at eg rett og slett svimte av - for første gang i mitt liv...

Dette var natt til 16. februar 2010, det neste eg kan si eg husker e 3. mars...

Det viste seg at det hadde gått hull på magesekken min, og det hadde lekket magevæske ut i buken, og inn i lungene, og eg fikk så enorme problemer med å puste, at de valgte å legge meg i koma og respirator.
Så da hadde eg blitt hasteroperert i løpet av natta, der de hadde lappa meg sammen etter beste evne - eg kaller fortsatt kirurgen som opererte meg, for min reddende engel.. :-)

Men dessverre viste det seg at detta bare var begynnelsen på et (så langt) 19 måneders helsemareritt....
Lekkasjen lå/ligger så dumt til, at det var vanskelig å få lappa den heilt, så eg endte opp med en "min-lekkasje", som det da heilter på legespråket.
Sant å si, så var eg så sliten og utmatta etter komaen, at eg ikkje klarte å bry meg så veldig i begynnelsen - eg hadde meir enn nok med å klare å stå på beina, og til og med det å snakke, var en kjempeanstrengelse.
Men etterhvert, når realiteten innhenta meg, blei nedturen gedigen. Totalt spise,- og drikkeforbud, ernæringssonde inn nesa, og det nærmeste eg kom mat eller drikke, var å kunne skylle munnen i vann når eg blei så tørr i kjeften, at tunga hang fast i ganen....

Eg satt på sidelinja, og så heile sommeren gå rett i dass - for å si det mildt! Eg hadde ikkje så veldig mange planene, men de planene som var lagt, var veldig viktige for meg - blant anna å få være med å feire 5-års dagen til verdens herligste tantejente. Den dagen var forferdelig for meg, eg satt "fastlåst" på Haugesund Sjukehus, med slange inn magen, og slange inn nesa, når eg aller helst ville ha vært på Nordvestlandet, og kost meg med familien.
Haugesund Sjukehus var heilt rådløse når det gjaldt behandling av meg, og hadde henvist meg videre til Haukeland, men det e et stort sjukehus, med mange pasienter i kø, og eg kom ikkje akkurat først i køen.... Ventinga tok nesten knekken på meg - og eg var mentalt så langt nede, at eg ikkje var heilt sikker på om det var verdt å leve, det var liksom ikkje et eineste lyspunkt å spore....

Heldigvis har eg fantastiske venner, som dro meg opp igjen, når eg var på det verste! Evig takknemlig, og veldig glad i de... :-)

Etter mye mas fra både meg, og Haugesund Sjukehus sin side, blei eg endelig kalt opp til Bergen og Haukeland, men det blei et par uker der og, som det ikkje blei gjort noe som helst, eg gikk der og surra - samtidig som de måtte "dope" meg ned, fordi eg hadde så enorme smerter....endte til slutt opp med smertepumpe...
Etter mange dagers venting, blei endelig planen om å sette inn en stent, gjennomført - men det var lite vellyka, og den blei tatt ut igjen etter få dager. Og det viste seg og, at eg hadde fått en innkapsla betennelse i buken, som de måtte sette inn et nytt dren på...noe som kom til å bli en forferdelig smertefull opplevelse, siden de rota så mye med maskineriet, at bedøvelsen rakk å gå ut før de begynte å skjære i meg - men det var jo ingen som hørte på meg når eg ga beskjed, så det var jo bare å bite tenna sammen, og håpe at det ikkje blei langvarig.

Men det drenet virka ikkje, var ufattelig smertefullt, og blei og tatt ut etter få dager. Eg blei heller behandla intensivt med antibiotika - som eg da selvfølgelig reagerte på, og endte opp med utslett over heile meg, som klødde noe infernalsk! Meir medisinering, og eg fikk allergitabletter som slo meg heilt ut - like greit det, så fikk eg i alle fall sove....

Ny stent skulle settes inn, og den gjorde i alle fall ikkje vondt, og eg kunne se fram til å bli skrivd ut fra Haukeland før sommeren var over, uten slange i nesa, og uten dren i magen... Eg blei skrivd ut dagen før bryllupet til bestevenninna mi - noe eg ikkje hadde trudd eg skulle få med meg, så eg blei superhappy for det! :-) Kjole hadde bruden, og brudens mor finni til meg, så alt var i orden til den dagen - eg skulle ikkje anna enn å møte opp... Snakk om snillisme - de har tatt veldig godt vare på meg! :-)

Eg fikk med meg litt av sommeren, og hadde fått beskjed av ho mor, at eg skulle komme dit etter bryllupet, så ho kunne dulle med meg. Så mandagen etter bryllupet, satt eg meg i bilen, med snuten østover... En tur som tar ca 4,5 time blei litt ekstra lang, siden eg mått ha meg en hvil underveis...hehe! Men eg kom meg nå heim til ho mor til slutt....
Men lange og mange dager i sjukehussenger, en sliten kropp, lang tur i bil, og bytte av seng satte sine spor - og eg våkna første dag hos ho mor, med en rygg som hadde klikka fullstendig.... Eg måtte ringe til mamma for å få hjelp til å komme meg ut av senga....

E det ikkje det eine, så e det det andre...hehe!

Men ho mor holdt løftet sitt, og dulla godt med meg, så fort eg prøvde å lee på meg, fikk eg spørsmål om hva eg skulle, og om ho kunne gjøre det for meg...eg fikk maten servert i fanget omtrent - det vil si, det lille eg klarte å få i meg...for det å spise var ingen spøk... Var forberedt på å ikkje klare å få i meg så mye altså, men at det skulle være vondt og ubehagelig å spise, var eg absolutt ikkje forberedt på...! Heller ikkje det at mesteparten av det eg fikk i meg, kom opp igjen. Var kronisk sulten, men grua meg skikkelig til å spise, siden eg visste at eg kom til å spy det opp igjen.

Det var et slit, og det hjalp ikkje mye med alle kommentarene eg fikk: "Du må jo spise meir, du har blitt altfor tynn nå." De skulle bare visst hvor mye eg sleit for å få i meg mat - til slutt klarte eg å få i meg et kvart glass med babymat, men det vat det og...
Den eineste som klarte å nevne matinntaket mitt med humor, var broderen, eg kjente til mine begrensninger når det kom til mat, og når eg da hadde tatt ca ei spiseskje med gryterett på tallerkenen, kikker han på meg og sier: "Altså Tove, du kan faktisk forsyne deg TO ganger da!" Hehe! Trur han hadde fått med seg min frustrasjon i forhold til alle kommentarene ja... ;-)

Veit det var velment fra de aller fleste altså, men det var forferdelig slitsomt å måtte spise i nærheten av andre - ikkje fikk eg ned noe særlig, maten kom opp igjen - og alle måtte bemerke det... De skulle bare visst hvor fortvila og SULTEN eg var...!

Måtte opp igjen til Bergen midt i "ferien" min da...ny sjekk på om det hadde grodd - noe det ikkje hadde gjort, men til tross for det, prøvde de å fjerne stenten, uten at eg heilt veit hvorfor... Uansett blei det bare med forsøket, for det var visstnok så ubehagelig for meg, at de måtte avbryte - eg får såpass mye beroligende, at eg ikkje husker/kjenner det... Så da blei det retur til ho mor, med uforetta sak.

Fikk avtalt med de på Haukeland at eg skulle få ha litt ferie fra alt sammen, og fikk slappa av, uten å tenke på at det "hang" sjukehus-avtaler over hodet på meg, sånn at eg kunne få besøkt familien min - og rett og slett få nye noen fridager, etter en tøff vvinter, vår og forsommer...

Fikk gjennomført noen av planene i alle fall, for før eg ante ordet av det, kalte Haugesund Sjukehus meg inn til kontroll, og CT... Men greit å få det gjort da, var jo nysgjerrig på om det hadde grodd sjøl og... Noe det selvfølgelig ikkje hadde gjort...

Høsten 2010 husker eg ikkje så mye av - elendig helse og en begynnende depresjon tok det beste av meg, ut og inn av både Haugesund, og Haukeland sjukehus, noen dager fikk eg lov til å spise, mens neste dag kunne eg plutselig få nekt, og inn med ny ernæringssonde, ALT blei prøvd for at dette skulle gro raskere - uten at det hadde noe særlig virkning. Stent blei tatt ut, og ny stent blei satt inn, og jula så ut til å gå i vasken for meg... Eg var "fastlåst" på Haukeland, uten utsikt til å bli verken bedre, eller skrivd ut, eg e veldig glad i jula og all kosen rundt, så eg så mørkt på det, og syntes synd på meg sjøl akkurat der og da - og hadde fryktelig mange tunge dager, langt fra venner og kjente... Men all ære til flinke og koselige pleiere på Haukeland, som tok seg litt ekstra av meg når de så eg sleit! :-)

Men plutselig bestemte legen på Haukeland seg for å ta ut stenten eg gikk med, siden den var så vond, og at eg skulle få en stent-fri jul, for da blei eg skrivd ut, et par dager etterpå, med løfte om å få komme til tidlig på nyåret, for å gjøre nok et forsøk på å sette inn en stent....

Mat var fortsatt et problem, det gjorde fortsatt vondt, det kom fortsatt opp igjen - og eg begynte å hoste så fort eg spiste eller drakk noe - dette fordi lekkasjen sitter/satt sånn til, at det lakk over i lungevevet og irriterte... Eg raste ned i vekt, og skremte de aller fleste som så meg, så ut som et skjelett med hud utapå, ryggraden syns på utsia av klærne, det var vondt å sitte - til og med i sofaen, og eg var likbleik. Eg grua meg til hver gang eg måtte gå ut av døra, for eg ville ikkje at folk skulle se meg sånn.
Eg har gjort et poeng ut av å ikkje veie meg meir enn max to ganger i uka, for at eg ikkje skal bli fullstendig vektfiksert - men når vekta var så langt ned som 43 kilo, veide eg meg nesten etter hvert måltid, i håp om at eg skulle ha lagt på meg noe, selvfølgelig gjorde eg ikkje det, men eg håpte og håpte...

I begynnelsen av februar var eg tilbake på Haukeland, for å sette inn en ny stent, og for første gang på alle de forsøkene de hadde hatt, blei det vellykka, kjente ikkje nie ubehag, bortsett fra det ubehaget eg alltid har etter en gastroskopi, og ikkje gjorde det vondt heller - så detta lovte godt!
Gikk veldig bra i noen uker, eg kunne spise litt - fortsatt med mye vondt og ubehag, men eg hosta i alle fall ikkje....ikkje de første ukene, men så begynte det igjen... Etter fleire uker med en gedigen opptur, blei nedturen gigantisk, og eg havna heilt i kjelleren...endte opp på legevakta, der en meget påståelig lege insisterte på at eg hadde lungebetennelse, til tross for at eg protesterte, og forklarte at det var lekkasjen som var problemet - men eg e jo ikkje lege, så eg har jo ikkje peiling... Fikk henvisning til lungerøntgen, og resept på antibiotika - som eg selvfølgelig ikkje tålte...

Røntgenlegen ga meg medhold, så eg slutta ganske så fort med antibiotikaen!

Var ikkje så mye å gjøre med plagene, det måtte bare gå sin gang, eg så litt mørkt på årets happening, nemlig konfirmasjonen til dattera til ei av mine beste venninner, for formen var elendig, og eg hadde ikkje så eldig lyst til å sitte blant 30 andre, og hoste opp maten igjen... Men når den dagen kom, var ikkje formen så aller verst - heldigvis! Selvfølgelig fikk eg ikkje i meg alt eg fikk servert på tallerkenen, men eg gjorde som eg har gjort det siste drøye året - eg fikk med meg rester heim...hehe!

Sakte men sikkert gikk det framover, eg fikk i meg mat, fortsatt med ubehag og smerter, men noen dager bedre enn andre...og kiloene begynte å komme på igjen - heldigvis!

Årets sommer var mye bedre enn fjorårets, eg har fått oppleve mye kjekt, eg fikk være med å feire 6-års dagen til tantesnuppa, og eg fikk med meg et par 20-års jubileum... Det eineste skåret i gleden, har vært at det fortsatt gjør vondt å spise mat - det e vanskelig for et matvrak det altså! Biff og andre reine proteiner, kan eg bare glømme, det vil ikkje ned, heldigvis så går det ganske greit med fisk da - og kjøttdeig og sånt...

Men i løpet av siste delen av sommeren, begynte det å gjøre meir og meir vondt...og eg har skyvd det litt foran meg, i håp om at det skulle gå over av seg sjøl.
Men så heldig var eg jo ikkje - det toppa seg fullstendig på lørdag, da eg ikkje klarte så veldig mye anna enn å ligge i fosterstilling, og grine, og mat og drikke kom like fort opp igjen, som det hadde gått ned...

Endte opp på legevakta igjen, og videre til sjukehuset.... Selvfølgelig e det stenten som e plagsom igjen...eg skal/skulle gå med den et halvt års tid, og det har det gått nå - men selvfølgelig har eg jo ikkje fått noen innkallelse fra Hauekland, de e litt trege, og høyrehånda veit ikkje alltid hva den venstre gjør...
Og sjukehuset her vil ikkje gjøre noe med det - de veit ikkje heilt "hva" og "hvordan", så de kan ikkje gjøre anna enn å purre på Haukeland...og medisinere meg, sånn at eg slipper å ha vondt... Det var ganske deilig å kunne spise sitt aller første måltid siden februar 2010, heilt uten smerter og ubehag...
Og eg fikk ei ukes ferie, med enerom og matservering på Haugesund Sjukehus...

Så nå får eg jo bare sitte og vente igjen da - har blitt noen uker med venting på brev fra Haukeland sjukehus...men nå skal eg på tur neste helg, så nå kan de i alle fall vente til eg har fått med meg den.... I mellomtia skal eg klare meg med de medisinene eg har fått... Eller fått og fått, måtte ut med 1400,- for å få de, men det e en liten pris å betale for å slippe å ha vondt...

Pusler på med litt pakking da, og litt stell av heimen, kanskje eg nå klarer å gjøre litt, nå som vondten e vekke!

Aller først skal eg nyte ferdig helga, kose meg med litt mat og snop - og ellers sløve så godt eg kan innimellom slaga!

Blei fryktelig langt detta, men siden eg syter og klager inniblant, følte eg det var på tide å forklare litt hvorfor... Satser på å bare komme med gode nyheter framover, for det ordner seg vel for snille jenter til slutt - gjør det ikkje?

-ToveBibbi-

Endelig!

Endelig e livet tilbake til normalen etter sommerferien!

Og for ei uke sia, fikk min venninne ut sin etterlengta, skjønne, lille prinsesse - det var stas for meg å få lov til å være veldig involvert i dagen, med først å være med venninna mi heile dagen på vandring i gågata, kafébesøk og innom en helsekost for å kjøpe bringebærte, som siste kjerringrådtesting, til å få være barnevakt for (nå) nest-minstesnuppa og storebrødrene hennes, som hadde pappa-helg den helga. Utrulig kult å få fortelle guttane at de hadde fått ei søster utpå kvelden!! :-)

Etter en hektisk fredag, og en ganske sløv lørdag, har det egentlig gått litt "slag i slag"...ikkje at eg har gjort så himla mye, men dagene har løpt avgårde, som de har fått en tendens til de siste åra....
Kamp på søndag - en heller begredelig affære, som heldigvis endte uavgjort etter en sjokkåpning av Rosenborg - et lag som etter min meining har mista all respekt og snev av fair play... (men det e en anna diskusjon...)
Mandag fikk heimen litt sårt tiltrengt pleie - det går litt i rykk og napp, formen e så som så for tia - så man må jo bare utnytte de dagene som kroppen gir inntrykk av å fungere....
Tirsdag blei dedikert til kos'lige eks-kollegaer, og sentral-ansatte.. ToveBibbi hadde ekstremt mye melk som gikk ut på dato, og bestemte seg for å lage vafler til gjengen, og de blei da godt mottatt! :-)
Onsdag e handledag her i heimen...og handeldag blir fort til vasedag - timene blir bare borteborte... Og så var det kortspill med venner på kvelden - nei, eg vant ikkje! ;-)
Så var endelig kor-oppstart kommet da - torsdagskvelder e nesten hellige...heilt fra det har kommet lyd ut av meg, har eg tralla, og eg har stort sett tilhørt et kor - uansett hvor eg har bodd. Me har en kjekk høst foran oss i koret, mange kjekke sanger og jubileumsfest i oktober - gleder meg til det! Og så har me begynt på ein av de aller kjekkeste sangene eg veit om, nemlig "The Lion Sleeps Tonight"...og siden eg har bestemt meg for å bli supertøff - blei eg sannelig solist på "weee'inga"...hehe! Lett å huske teksten i alle fall!! :-D

Og så blei eg fullstendig overraska av korvenner i går... Koret skulle på sangerstevne, og en del av gjengen mangla skyss den siste biten til oppmøte - og siden eg elsker å kjøre bil - og har plass til mange, sa eg at eg kunne kjøre de, ikkje noe problem.
Tenkte ikkje noe meir over det eg, syns nå bare det var kjekt å kunne hjelpe til, men i går overraska den gjengen meg med et gavekort på 500,-!!! Blei fullstendig tatt på senga gitt.....kjempekoselig gjort av de synes nå eg - og så mange fine ord eg fikk...

Blir heilt satt ut av sånt eg.....

Så i dag skal eg rett og slett ut og se om eg finner meg noe fint for detta gavekortet da, blei "akutt-invitert" i bryllup i helga, så da må eg jo ha litt stæsj...hehe!

Også skal eg visst være hundepasser i helga - det hadde eg nesten glømt...

Jaja - det blir nok ei finfin helg uansett tenker eg! :-)

Eg venter og eg venter.....

Eg har vel tidligere nevnt at eg har ei venninne som eg supersprekkeferdig gravid, og som de siste dagene har murringer, og antydninger til at fødselen e så smått i gang.... Syns skikkelig synd på ho som absolutt ikkje klarer å fungere normalt i hverdagen, siden bekkenet har slått seg fullstendig vrangt....

E på tide at prinsessa kommer ut nå - og ho har time hos jordmor idag, så me alle håper på at det skal skje noe i dag! :-) Det ville jo i så fall vært den ultimate bursdagspresangen og da, siden ho mor har bursdag i dag! :-)

Og eg venter jo, for eg e fortsatt på "stand by"....noen må jo passe på største prinsessa mens mor, far og baby e på sjukehuset!

Meeeen, eg kan jo ikkje gjøre anna enn å vente, og å ha telefonen på max volum - og håpe at eg klarer å få gjort NOE fornuftig i ventetia....!

Eg syns det e moro å få lov til å være så involvert i detta, og det hjelper jo at den største prinsessa liker meg ganske godt da....hehe!

Nuvel - krysser i alle fall fingrene for at dette e dagen, og at verden får en ny, nydelig jentebaby i dag! :-)

Ønsker i alle fall heile familien masse lykke til i dag! Eg har virkelig trua på at i dag e dagen! ;-)

-ToveBibbi-

Helga nesten over - igjen!

Dagene flyr avgårde for tia.... Synes ikkje det e meir enn et par dager siden eg cruisa over fjellet, men det har allerede gått ei uke gitt!

Men eg har lissom hatt noe å gjøre hver eineste dag.... Har tilbragt veldig mye tid med min meget gravide venninne, me har prøvd å gå og trave, og finne på andre sprell, i håp om å få fødselen i gang, men så langt har ikkje det virka så veldig.... ;-)
Spådommen min har vært, heilt siden forrige lørdag, at nurket ser dagens lys innen denna uka e omme, men det ser fryktelig dårlig ut med det akkurat nå.... Joda, ho kjenner det e noe på gang, men ikkje nok til at det virker som om det e veldig nært forestående.... Dessverre for ho i alle fall! (og litt for alle oss andre, som venter på at den lille prinsessa skal komme og se dagens lys nå!)

Eg syns rett og slett det e fælt å se hvor vondt ho har det nå, så eg krysser fingrene intens, og håper det skjer veldig snart, så ho kan få begynne å fungere nogenlunde normalt igjen! Og så e eg Stand-by som barnevakt, i tilfelle det skulle skje på natta - de har ei lita snuppe på 3 år, som da selvfølgelig trenger tilsyn hvis de må avgårde på sjukehuset i hui og hast.... Nevnte eg at telefonene min står på max volum??? Hehe!

I dag hadde eg egentlig tenkt til å slappe av, men så tikka det inn en invitasjon til trippel bursdagsfeiring.... En av mine beste venninner blei 45 år forrige lørdag, tanteungen hennes blei 8 for ikkje så mange dagene siden - og broren til venninna mi blir 38 neste søndag, så de bestemte seg for å feire i lag i dag....og siden det e skytingens dag i dag - og de e en skytterfamilie, blir det først grilling og kos på skytebanen, og kaffe, kaker og kos hos venninna mi etterpå..... Blir nok bra det - og eg har gitt beskjed om at eg muligens må stikke fort avgårde, i tilfelle babyen skulle komme i dag! :-)

Slappe av kan eg vel gjøre i neste uke....?

Eller egentlig ikkje, for da står det ommøblering av heim på tapeten....hehe! Det har eg hatt lyst til å gjøre i over et år nå, men sjukdom og mangel på krefter har satt en elegant stopper for det... Men nå begynner formen å bli upåklagelig, kreftene e på vei tilbake - og eg e skikkelig "sick and tired" over at heimen min ser overfylt og kaotisk ut, bare på grunn av dårlig plassering av møbler....! Gleder meg rett og slett til å få det sånn eg vil ha det!!! (så får eg håpe at eg klarer å bli kvitt de to gedigne kasse-tv'ene eg har stående her.... Eg trenger lissom ikkje et tv i hvert rom..... ;-)

Men det var neste uke - nå får eg vel så smått tenkte på å få i meg litt lunsj.....og å finne passende klær til både aktiviteter på skytebanen - og kaffeselskap i kveldinga.... *gruble gruble* Og så må eg jo innom en butikk å finne meg noe grillmat!!! (lenge leve hukommelse!)

Håper dagen blir strålende for alle i vårt langstrakte land - eg veit i alle fall at eg skal kose meg veldig!! :-)

-ToveBibbi-

Så sløv, så sløv.

Eg har all verdens duppeditter på kjøkkenet mitt - det eineste eg kan komme på at eg mangler, e faktisk pastamaskin.. (kikka på ein på butikken i dag, men kom fram til at det koster meir enn det vil bli brukt - ganske stolt over det altså!!)
Men ja, eg har da absolutt ALT, faktisk ganske innholdsrikt kjøleskap og etter litt manisk handling i dag.... Men eg har da ikkje klart å få i meg ett eineste fornuftig måltid i dag.....frokost og lunsj har i dag bestått av wienerbrød og solskinnsbolle - så langt fra det proteinrike kostholdet eg virkelig trenger, som man egentlig kan komme...

Og det verste e at eg merker det så inn i hampen godt og.... Blir så innmari sløv - men det hjelper lite når eg rett og slett ikkje gidder å lage meg noe mat.... Det e kjedelig å kokkelere bare for seg sjøl, og da ender eg opp med meir eller mindre "heilfabrikat".... "Just add water"
Eg har hatt som plan, "i en liten evighet" nå, å lage meg ukesmenyer - men det blir lissom bare med tanken....men kanskje det e tia for det nå, sånn nå som sommeren e på hell....

Men etter operasjonen sliter eg litt.... Både med å klare å få i meg det eg bør og skal, og med det at eg får "matdiller", og kan sikkert spise det samme til alle måltider i fleire dager - og har eg ikkje akkurat det eg har lyst på i hus, lar eg heller være å spise... Ikkje så sunt - spesielt siden eg detter ned et par kilo bare ved tanken....og eg trenger faktisk ikkje det nå lenger da.... Ligger rett i underkant av der eg bør være, og to-tre kilo merkes fort på helse og energi...

Nuvel....sånn e det nå bare akkurat nå... Håper matdillene gir seg litt etterhvert. Det e jo klart at foreløpig e det ene og alene fordi eg gikk halvanna år uten å få i meg noe særlig mat - og aaaaaltfor lenge uten å få lov til verken å spise eller drikke, så eg har vel litt for lett å unne meg akkurat det eg har lyst på og..... *plystre* Og noe som e veldig artig, e at eg faktisk har lyst på fisk opptil fleire ganger i uka! Det e da ikkje bare negativt! :-)
Torsk på menyen i morgo - noe eg ALDRI har tilberedt, så det kan jo bli spennende! :-)

Eg har lovt ei venninne å lage flesk og duppe til ho snart da....fantastisk godt, men eg sliter, av alle ting, med å få ned reine kjøttprodukter - bortsett fra kylling... Så eg venter litt til med å lage mat til ho - i håp om at eg og kan få i meg litt flesk og duppe! ;-)

Jaja, nok matprat for i dag....trur eg...! :-)

I morgo blir det en litt småtravel dag...eller travel og travel - alt som innebærer litt planer, e jo travelt for meg.... Skal kikke etter ei søt, lita smuppe på tre år, mens mammen hennes e hos jordmor... Dama e "sprekkeferdig", og eg halvveis forventer å få høre at eg ikkje trenger å komme i morgo, for at fødselen e i gang.... Og eg håper virkelig for hennes del at det skjer snart - bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, vond rygg fra før, og magen e som et trommeskinn....
Eg e forresten ringebarnevakt hvis fødselen skulle sette i gang på natta og da... De bor et stykke utforbi byen, og e ikkje akkurat bortsekjemt med barnevakter... Greit for meg - eg trenger ikkje å ta hensyn til noen - og eg e mye våken om nettene. :-) Bare artig å få kunne hjelpe til ved en sånn begivenhet synes nå eg da! :-)

Men aller først skal eg få heimen min i vater igjen - blei litt forandringer i planen i dag, så eg har lissom ikkje kommet heilt i gang med det ennå da...hehe! Ingen som tar det fra meg - og aller først skal eg i alle fall se ferdig fotballkampen! :-)

-ToveBibbi-

Fram og tilbake.....

Da var eg kommet meg til egen heim igjen, etter ukesvis i "utlendighet".... E sjelden eg e sååå lenge borte fra heimen, og eg må jo si at det var ufattelig deilig å finne egen stue og sofa - og bare sløve max!

Har hatt en utrulig fin sommer da! Har fått oppleve mye, i motsetning til det som e vanlig for min del.... Vanligvis blir det bare til at ho mor og eg sitter på verandaen og koper - og da kunne eg vel egentlig holdt meg heime og kopa her...men det var det med å komme seg litt vekk og da, sjøl om det e vante trakter....

Men i år har eg kommet meg ltt rundt omkring, og har fått opplevd en hel masse! Har vært på to reunions....bytta skole mellom 8. og 9. klasse, og var så heldig å få lov til å være med på begge festene, veldig forskjellige fester, men veldig fine på sitt vis begge to. Spesielt morsomt var det å treffe de eg hadde gått i klasse med fra 2.,- til 8.-klasse, for de hadde eg jo ikkje sett på 21 år...! Og, selvfølgelig - det var jo de eg følte meg mest knytta til, siden det var de eg hadde mest skolegang med.

Eg har og fått være med å feire bursdagen til verdens fineste tantejente og da, og i samme slengen endelig fått hilse på en herlig, liten herremann, som e den nye mannen i mitt liv - nemlig tanteprinsen min... To flotte unger, som eg heilt sikkert kunne gått herfra til evigheten for! E ikkje innhabil i det heile tatt, når eg sier at de e verdens fineste og blideste unger.....
Hadde i alle fall en kjempefin tur opp til Stryn, mye variert vær, men me fikk da et par soldager der og - for ein gangs skyld! Men det blir, som alltid, alt for få dager, der mye skjer på kort tid... Skulle virkelig ønske at Stryn bare var en halvtime unna!

Og så har eg fått pleia litt vennskap med "gamle" venninner.... Fniste litt for meg sjøl her om kvelden, for eg gjorde noe eg ikkje hadde gjort på ca 20 år - eg "hang" på campingen, som var fast tilholdssted for oss som ikkje akkurat bodde i sentrum av bygda....hehe! Nesten som eg følte meg som en 16-åring igjen... Men grunnen til at eg "hang" der her om kvelden, var at dattera til de som eier campingen, e ein av mine aller beste venninner fra gammelt av, og eg holdt ho med selskap mens ho var på jobb.... Me hadde rett og slett en date! :-D

Eg har fått vært i Bø Sommarland, noe eg ikkje har vært på i alle fall 7 år, men denna gangen bada eg til og med....!! Og eg har fått besøke mitt barndoms paradis, der eg hadde de aller fleste sommerferiene mine da eg var lita....et lite småbruk, som tanta og onkelen min bor på - og som virkelig e essensen av koselig! I alle fall for meg da....

Og eg klarte å dra mor mi med på shoppingtur til Vestby!! Det e jo nesten den største bragden av alle....hehe! Eg har hørt så lenge om detta Outlet-salget i Vestby, så eg hadde igrunnen veldig lyst til å ta turen dit - og det hadde bestevenninna til mor mi og lyst til, så me "rotta" oss litt sammen, og klarte til slutt å få ho med.... Og under over alle under: EG FIKK LOV TIL Å KJØRE HEILE VEIEN - FRAM OG TILBAKE!!!!! (for å forklare: Heilt siden eg fikk førerkort, har eg tilbudt meg å kjøre hver gang ho mor og eg skal på lange turer, men ho nekter, for ho e "gammel" yrkessjåfør, og trives aller best bak rattet sjøl, og liker ikkje min kjørestil....sa ho før i alle fall....) Utrulig nok sa ho ikkje et eineste ord på heeeeeile turen i går, og ho slappa ganske godt av - faktisk! Ikkje så verst det syns eg - turen var tross alt på fleireogtredve mil!!

Det var jo litt lite gjennomtenkt å ta akkurat den turen i går da, siden eg skulle over fjellet i dag..... Nesten 80 mil på to dager, kjennes godt i kroppen....
Men eg e nå i alle fall heime igjen - og kan kose meg med fine minner om sommeren 2011! Og så har eg jo en liten tur til Kiel som venter på meg om en måneds tid - gleder meg som en liten unge, for eg har ikkje vært utafor landets grenser på over 6 år.....

Men aller først skal eg nyte at eg e heime igjen - og pleie en heim som trenger veeeeldig pleie! Forlot den rett og slett i kaos-tilstand.... *sukk* Men det e ikkje så nøye - så lenge eg kan få være litt heime igjen!

-ToveBibbi-