Nei, eg har faktisk ingen kjempejul eg altså.... Eg prøver så godt eg kan, men etter å ha vært hos ho mor i ei lita uke, har det egentlig bare vært gnisninger, og hakking....
Det begynte egentlig ikkje så veldig bra, når eg første dagen eg var her, måtte dra meg til lege, med en arm som plutselig hadde slutta å virke igjen.... Eg har gått med konstant vondt i altfor mange år, og når det finnes måter å fikses på, griper eg etter de med begge hender - og litt til... Men det skulle eg jo ikkje ha gjort, for legen satte meg dessverre på en skikkelig hestekur med medisiner - en liten håndfull med smertestillende og betennelsesdempende, intet mindre enn 4 ganger til dagen.... Resultatet var at det akutte vonde gikk vekk, eg blei skikkelig uvel, og mor mi hakka på meg konstant, fordi eg "knaska tabletter som en narkoman".... Flott det!!
Kuren varte i et par dager, og da var jo alt like ille igjen - pluss litt til, (for betennelse i armen/skuldra, e INGEN unnskyldning for å ikkje ta nedvask av kjøkkenet....)
Jepp, eg måtte tilbake til legen....og når ho mor oppdager at eg har starta bilen, og kler meg, og spør hvor eg skal - hvorpå eg svarer: "Til legen - igjen." Får eg slengt i trynet: "Herregud, du kommer til å tilbringe resten av livet ditt med å gå til legen du!!!" Hva sier man til sånt da??
Uansett, til lege MÅTTE eg, eg orka rett og slett ikkje tanken på ei jul full i smerter, hjelper jo ikkje at det e venstrearmen som e problemet - og eg e venstrehendt! Kom heldigvis kjapt til, og forklarte doktormannen at eg orka ikkje meire tabletter, e tross alt slankeoperert, og blei bare uvel og dårlig med de mengdene eg fikk - pluss at det egentlig ikkje hjalp så inn i hampen mye... Så mannen var snill, og satte ei sprøyte....halleluja!! Ikkje sånn at det hjelper 100% akutt, men det demper det verste, og med litt varmebehandling, fatle og ro i tillegg, klarte eg meg gjennom gårsdagen i alle fall!
Så e det detta med at jul=mat og kos... Veeeel, mat e et problem, hekkan heller - drikke og e et problem!!! Eg gruer meg virkelig til hvert måltid, og hadde det ikkje vært for at man trenger mat for å overleve, kunne eg heilt sikkert klart meg fint uten... Joda, eg e matvrak...tru det eller ei...Men når absolutt ALT gjør vondt å få ned, sliter eg....veldig.....
Var fullstendig klar over, før eg tok slankeoperasjonen, at eg ikkje kunne spise gigaporsjoner, som eg gjorde før, men når det gjør vondt fra aller første munnfull, e høytider, og helligdager ikkje noe kjekt i det heile tatt... Spesielt ikkje når eg e friskmeldt, og alt skal være så fint og flott! Pinnekjøtt i går, ribbe i dag... Pokker heller - ikkje ein gang riskrem glir ned.... Ja, eg e drita lei!!!
Eg vil bare hjem....til mitt liv, mitt tempo og min heim.... Der ingen kikker stygt på meg om eg tar en paracet....
Men eg må vel vente et par dager....ho mor har bursdag i dag, så den må jo feires... Og så skal eg opp til ei tante i morgo - til min mors store frustrasjon... Laaang, komplisert og trøttende familiefeide ligger bak, men eg orker ikkje å være fremmed med min egen familie lenger.... Så får vel heller ho mor beskylde meg for å ødelegge jula hennes da....
Og så har eg ei venninne eg har lovt å besøke... Mye skal skje i løpet av korte dager, for eg skal heim før nyttårsaften.... Sikter meg inn på å kjøre torsdag, så eg skal vel klare å holde ut noen dager til - får bare håpe at kroppen holder seg i ro, at eg slipper fleire legebesøk, og at tia går himla fort! (kanskje eg e heldig og kan besøk venninna mi i kveld...me får sjå!)
Nope, ikkje alle juler e kjekke - denna e vel den minst kjekke eg har hatt så langt - så man får legge litt håp i neste års feiring heller....
Jepp, snart nytt år - og 2012 SKAL bli mitt år!!
søndag 25. desember 2011
lørdag 17. desember 2011
Hva skulle vel eg gjort uten venner??
Eg har vært så vannvittig sliten i det siste, egentlig uten noen åpenbar grunn, heilt til det slo meg i dag, at eg sliter litt med en påbegynnende liten deppeperiode.... Og det over noe så trivielt som penger....! De siste tre åra har eg hatt det minste av det som e mulig å få utbetalt egentlig, men har stort sett klart meg... I fjor var det jo nesten ikkje noe problem, hadde jo stort sett gratis kost, losji og medisinering på diverse sjukehus - men pipa fikk en heilt anna lyd når eg kom meg heim, og skulle klare meg heilt på egenhånd.... Mat e dyrt, (jada, eg veit det e mange som vil protestere mot det, men tru meg - mat for single, eller alenefamilier som det så fint heiter, e dyrt!) og medisinene eg har fått for å holde meg på beina, har vært ekstremt dyre.... Det lille eg har hatt til overs detta året, har gått i det store sluket, som heter helsevesen!
Heile året har egentlig vært en kamp for å holde seg på overflata, og det har vel ikkje akkurat hjelpa på å falle mellom alle stoler når det gjelder søknader heller - av ein eller anna merkelig grunn, har eg verken rett på det eine, eller det andre - for, trur det eller ei; eg har for god inntekt!! (og da snakker me om utbetaling rett i overkant av 10.000,- i måneden...) Og jada, eg e fullstendig klar over at det e folk som har det verre enn meg - men eg kan kun snakke for meg sjøl, og eg syns det e tøft nok akkurat nå....
For det e snart jul.......eg har ikkje så mange eg pleier å kjøpe julegaver til....det e kun nærmeste familie, 2 herlig tantebarn, bror og svigerinne og ho mor... Skulle meir enn gjerne hatt råd til å kjøpe en liten ting til alle de fantastiske venninnene mine, men det får komme den dagen eg har litt meir å rutte med - men altså i år har eg ikkje råd til å kjøpe en bitteliten ting til de skjønne små ein gang....og det river HARDT i hjerterota! Eg ser de tross alt bare ein gang i året, og hadde igrunnen bestemt meg for at de skal skjemmes bort av tante - mest mulig... Men når eg ikkje har til mat ein gang, må eg jo bare gi tapt....!
Heilt til min aller besteste sier til meg, at ho gladelig donerer bort noe av sitt, så eg kan gi en liten ting til hver av de..... <3 De har så de klarer seg sier ho, så ho kan alltids kjøpe nytt.... I fare for å høres fryktelig materalistisk ut, så må eg jo si at eg blir veldig glad inni meg når venner hjelper meg på den måten og.... I tillegg, e ho ein av de få som klarer å plukke meg opp, og putte meg sammen igjen til normalen hver gang det e noe - heilt uten å kreve noe som helst tilbake...!
Så da blir det heldigvis en liten ting til hver av de skjønne på nordvestlandet, og eg kan la samvittigheten hvile litt!
Gleder meg forøvrig til neste år nå, da e det kursing på gang, og eg kan sånn smått begynne i en liten stilling ettehvert - og om penger ikkje gjør deg lykkelig, så hjelper de i alle fall godt på veg!
Så nå kan eg endelig hvile meg litt, hjerne og alt, blir en litt småtravel dag i morgo, med pakking, og sjåførjobb for ei venninne, så e det konfektsmaking og konsert på søndag, og så e det tannlege og tur over fjellet på mandag.... Etter det skal eg slappe av en dag og to tenker eg... Me alle de ulykkene det har vært over fjellet den siste tia, kommeg eg vel til å sitte med hjertet i halsen mesteparten av veien - men eg kommer meg nok fram....eg pleier det!
Men aller, aller først skal eg sove litt - trøtt i trynet etter mye grubling, og tenker detta blir en god søvn, om den ikkje blir så lang! :-)
God natt, eller god morgen...! ;-)
Heile året har egentlig vært en kamp for å holde seg på overflata, og det har vel ikkje akkurat hjelpa på å falle mellom alle stoler når det gjelder søknader heller - av ein eller anna merkelig grunn, har eg verken rett på det eine, eller det andre - for, trur det eller ei; eg har for god inntekt!! (og da snakker me om utbetaling rett i overkant av 10.000,- i måneden...) Og jada, eg e fullstendig klar over at det e folk som har det verre enn meg - men eg kan kun snakke for meg sjøl, og eg syns det e tøft nok akkurat nå....
For det e snart jul.......eg har ikkje så mange eg pleier å kjøpe julegaver til....det e kun nærmeste familie, 2 herlig tantebarn, bror og svigerinne og ho mor... Skulle meir enn gjerne hatt råd til å kjøpe en liten ting til alle de fantastiske venninnene mine, men det får komme den dagen eg har litt meir å rutte med - men altså i år har eg ikkje råd til å kjøpe en bitteliten ting til de skjønne små ein gang....og det river HARDT i hjerterota! Eg ser de tross alt bare ein gang i året, og hadde igrunnen bestemt meg for at de skal skjemmes bort av tante - mest mulig... Men når eg ikkje har til mat ein gang, må eg jo bare gi tapt....!
Heilt til min aller besteste sier til meg, at ho gladelig donerer bort noe av sitt, så eg kan gi en liten ting til hver av de..... <3 De har så de klarer seg sier ho, så ho kan alltids kjøpe nytt.... I fare for å høres fryktelig materalistisk ut, så må eg jo si at eg blir veldig glad inni meg når venner hjelper meg på den måten og.... I tillegg, e ho ein av de få som klarer å plukke meg opp, og putte meg sammen igjen til normalen hver gang det e noe - heilt uten å kreve noe som helst tilbake...!
Så da blir det heldigvis en liten ting til hver av de skjønne på nordvestlandet, og eg kan la samvittigheten hvile litt!
Gleder meg forøvrig til neste år nå, da e det kursing på gang, og eg kan sånn smått begynne i en liten stilling ettehvert - og om penger ikkje gjør deg lykkelig, så hjelper de i alle fall godt på veg!
Så nå kan eg endelig hvile meg litt, hjerne og alt, blir en litt småtravel dag i morgo, med pakking, og sjåførjobb for ei venninne, så e det konfektsmaking og konsert på søndag, og så e det tannlege og tur over fjellet på mandag.... Etter det skal eg slappe av en dag og to tenker eg... Me alle de ulykkene det har vært over fjellet den siste tia, kommeg eg vel til å sitte med hjertet i halsen mesteparten av veien - men eg kommer meg nok fram....eg pleier det!
Men aller, aller først skal eg sove litt - trøtt i trynet etter mye grubling, og tenker detta blir en god søvn, om den ikkje blir så lang! :-)
God natt, eller god morgen...! ;-)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)