Eg har vært så vannvittig sliten i det siste, egentlig uten noen åpenbar grunn, heilt til det slo meg i dag, at eg sliter litt med en påbegynnende liten deppeperiode.... Og det over noe så trivielt som penger....! De siste tre åra har eg hatt det minste av det som e mulig å få utbetalt egentlig, men har stort sett klart meg... I fjor var det jo nesten ikkje noe problem, hadde jo stort sett gratis kost, losji og medisinering på diverse sjukehus - men pipa fikk en heilt anna lyd når eg kom meg heim, og skulle klare meg heilt på egenhånd.... Mat e dyrt, (jada, eg veit det e mange som vil protestere mot det, men tru meg - mat for single, eller alenefamilier som det så fint heiter, e dyrt!) og medisinene eg har fått for å holde meg på beina, har vært ekstremt dyre.... Det lille eg har hatt til overs detta året, har gått i det store sluket, som heter helsevesen!
Heile året har egentlig vært en kamp for å holde seg på overflata, og det har vel ikkje akkurat hjelpa på å falle mellom alle stoler når det gjelder søknader heller - av ein eller anna merkelig grunn, har eg verken rett på det eine, eller det andre - for, trur det eller ei; eg har for god inntekt!! (og da snakker me om utbetaling rett i overkant av 10.000,- i måneden...) Og jada, eg e fullstendig klar over at det e folk som har det verre enn meg - men eg kan kun snakke for meg sjøl, og eg syns det e tøft nok akkurat nå....
For det e snart jul.......eg har ikkje så mange eg pleier å kjøpe julegaver til....det e kun nærmeste familie, 2 herlig tantebarn, bror og svigerinne og ho mor... Skulle meir enn gjerne hatt råd til å kjøpe en liten ting til alle de fantastiske venninnene mine, men det får komme den dagen eg har litt meir å rutte med - men altså i år har eg ikkje råd til å kjøpe en bitteliten ting til de skjønne små ein gang....og det river HARDT i hjerterota! Eg ser de tross alt bare ein gang i året, og hadde igrunnen bestemt meg for at de skal skjemmes bort av tante - mest mulig... Men når eg ikkje har til mat ein gang, må eg jo bare gi tapt....!
Heilt til min aller besteste sier til meg, at ho gladelig donerer bort noe av sitt, så eg kan gi en liten ting til hver av de..... <3 De har så de klarer seg sier ho, så ho kan alltids kjøpe nytt.... I fare for å høres fryktelig materalistisk ut, så må eg jo si at eg blir veldig glad inni meg når venner hjelper meg på den måten og.... I tillegg, e ho ein av de få som klarer å plukke meg opp, og putte meg sammen igjen til normalen hver gang det e noe - heilt uten å kreve noe som helst tilbake...!
Så da blir det heldigvis en liten ting til hver av de skjønne på nordvestlandet, og eg kan la samvittigheten hvile litt!
Gleder meg forøvrig til neste år nå, da e det kursing på gang, og eg kan sånn smått begynne i en liten stilling ettehvert - og om penger ikkje gjør deg lykkelig, så hjelper de i alle fall godt på veg!
Så nå kan eg endelig hvile meg litt, hjerne og alt, blir en litt småtravel dag i morgo, med pakking, og sjåførjobb for ei venninne, så e det konfektsmaking og konsert på søndag, og så e det tannlege og tur over fjellet på mandag.... Etter det skal eg slappe av en dag og to tenker eg... Me alle de ulykkene det har vært over fjellet den siste tia, kommeg eg vel til å sitte med hjertet i halsen mesteparten av veien - men eg kommer meg nok fram....eg pleier det!
Men aller, aller først skal eg sove litt - trøtt i trynet etter mye grubling, og tenker detta blir en god søvn, om den ikkje blir så lang! :-)
God natt, eller god morgen...! ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar