Som i pub-besøk faktisk...og det var jo ikkje det at eg ikkje blei drekkesjuk da.... Herreknuuut!!! ;-) Og ingenting i veien for at eg ta meg en dram altså, men akkurat i kveld/natt, hadde eg lovt to gode venninner at eg skulle få de trygt heim, så som sagt, så gjort! :-) Cola i glasset, setter ingen stopper for at eg skal ha det gøy altså, har ikkje gjort det før, så hvorfor skulle det gjøre det nå??
Godt å kjenne at eg lever igjen! :-)
Eg hadde først klubb-damer på besøk her i kveld da....hadde jo ikkje forventa at de dro så tidlig hjem som de gjorde, men ei skulle tidlig på jobb i morgo....ehhhh...i dag, og ho trengte skyss til bussen, så da blei det til at de to andre som var her, sto for den jobben, så da endte eg opp med tiiiidlig avslutning på den kvelden, og følte lite for å sitte å glo på tv, som eg gjør de resterende 364 døgna i løpet av et år... ;-) Og tilbudet om å joine mine venninner på pub frista, så som tenkt, så gjort, og eg angrer ikkje et sekund!!
E vel sliten nå da...og kjenner at vegen inn til senga ikkje skal bli lang...trur ikkje det e ein eineste flekk på denna kroppen som ikkje verker...hehe! (jada, eg kjenner fortsatt at eg lever...!)
Men det var litt snodig på pub i dag da...eg har ikkje vært ute på over to år....og den gangen var eg den tjukke jenta/dama som alltid var i bakgrunnen, og fikk lite oppmerksomhet, mens i dag trur eg nesten eg har hørt de fleste, patetiske sjekkelinjer som finnes....haha!
Eg har da ALDRI opplevd at det har kommet noen av typen hannkjønn bort til meg og sagt: "Du e ei veldig vakker dame." Og for all del, veldig koselig å høre det altså, men når en timinutters samtale inneholder samme setningen annahver gang, så blir det litt slitsomt.... Hehe! Eller hva med denna: "Du, kan du snu deg, eg skal bare se hvordan buksa di ser ut bak." Men altså....da svare eg: "Eg har ikkje rumpe altså, så det e ingenting å se på..."
Veit ikkje heilt om eg takler den type oppmerksomhet eg da....e det tilvenningstid på sånt tru...??? Nuvel, eg legger ikkje så veldig vekt på det, men friskt i minnet, kjenner eg at det blei veldig rart!! Den tjukke, stille jenta i bakgrunnen, fikk plutselig oppmerksomhet! (eg e faktisk fortsatt, det eg kaller "tjukk i huet"...hjernen har ikkje heilt klart å følge med på det som har skjedd, så oppi topplokket mitt, e eg fortsatt den tjukkeste i gjengen....)
Men nok om det ja - nå hører eg Jensen roper høyt om en langvarig date....blir en lang kveld i morgo og, koselig korkveld, der me skal feire 50-års dagen til koret... Tapaskveld med gjengen høres veldig greit ut kjenner eg, e jo perfekt mat for slankeopererte!! Litt av alt!! :-D
Men aller først Jensen-date, så litt heimfiksing... Heldigvis ingen ommøblering på tapeten i morgo, (foreløpig) tok meg av det meste i dag...eller i går, alt ettersom man ser det... ;-)
NÅ skal eg slutte å vase!
Fortsatt finfin helg til alle! :-)
-ToveBibbi-
lørdag 29. oktober 2011
tirsdag 25. oktober 2011
Min gode venn Bache Gabrielsen.
Neida, eg har ikkje slått meg på flaska...ikkje i den forstand de fleste tenker på i alle fall... Men eg har tatt i bruk et godt kjerringråd mot tannverk, som eg har fått av ho mor... Kanskje ikkje det sunneste i verden, men mye sunnere enn å trykke trynet full av paracet jaffal!
Og kjerringrådet e ganske enkelt rein sprit på en bomullsdott, på tanna/tenna som gjør vondt....teknisk sett burde da heile munnen min vært full av dotter, men man må jo prioritere, så man tar de verste områdene, og ruljerer heller litt på det, til man sånn litt etter litt får fiksa tenna - blir nok noen timer i tannlegestolen for min del ja...
Uansett, nå har eg ikkje for vane å ha sprit stående...som regel blir innkjøpt til fest, og mest sannsynlig brukt opp den kvelden det e tiltenkt... Men for en del år siden var det noen sjeler som hadde glømt igjen en pose i taxien min, som deriblant inneholdt en liten skvett med Bache Gabrielsen... Den har stått pent på ei hylle her i heimen - og samla støv og nikotinrester, heilt til nå.... Cognac smaker herk....skikkelig herk - og hver gang eg kjenner lukta av det, popper det opp minner fra veeeldig seine nachspiel, der whiskey og cognac har vært eineste resterende drikkevarer.... FYSJ OG FY!!!
Men altså, det funker - det demper smerten, og eg e veldig fornøyd med det.... Må bare ikkje bli stoppa i kontroll når eg e ute å kjører da, for cognac-ånde e nok heilt sikkert ikkje så veldig populært....hehe!!
Så nå som eg da har kjeften full av bomullsdotter, og har fått dempa det verste, skal eg nok prøve å sove litt... Kanskje alkoholinnholdet hjelper som søvnmiddel...? (for eg har gitt opp alt anna...)
Jepp, god natt!
-ToveBibbi-
Og kjerringrådet e ganske enkelt rein sprit på en bomullsdott, på tanna/tenna som gjør vondt....teknisk sett burde da heile munnen min vært full av dotter, men man må jo prioritere, så man tar de verste områdene, og ruljerer heller litt på det, til man sånn litt etter litt får fiksa tenna - blir nok noen timer i tannlegestolen for min del ja...
Uansett, nå har eg ikkje for vane å ha sprit stående...som regel blir innkjøpt til fest, og mest sannsynlig brukt opp den kvelden det e tiltenkt... Men for en del år siden var det noen sjeler som hadde glømt igjen en pose i taxien min, som deriblant inneholdt en liten skvett med Bache Gabrielsen... Den har stått pent på ei hylle her i heimen - og samla støv og nikotinrester, heilt til nå.... Cognac smaker herk....skikkelig herk - og hver gang eg kjenner lukta av det, popper det opp minner fra veeeldig seine nachspiel, der whiskey og cognac har vært eineste resterende drikkevarer.... FYSJ OG FY!!!
Men altså, det funker - det demper smerten, og eg e veldig fornøyd med det.... Må bare ikkje bli stoppa i kontroll når eg e ute å kjører da, for cognac-ånde e nok heilt sikkert ikkje så veldig populært....hehe!!
Så nå som eg da har kjeften full av bomullsdotter, og har fått dempa det verste, skal eg nok prøve å sove litt... Kanskje alkoholinnholdet hjelper som søvnmiddel...? (for eg har gitt opp alt anna...)
Jepp, god natt!
-ToveBibbi-
lørdag 22. oktober 2011
Brutalt!
Nå som livet mitt endelig begynner å komme tilbake til normalen igjen, har eg endelig kvinna meg opp til å bestille tannlegetime, for å få vite hvor ille det sto til med tanngarden etter å ha slitt med oppkast, munntørrhet og massiv medisinbruk i nesten to år....
Og for å være ærlig, så skulle eg virkelig ønske at eg ikkje hadde gjort det - koselig og snill tannlegedame eg fant meg, men ho var ene og alene årsak til timesvis med grubling og fortvilelse i heile går... Ja, til og med en del timer uten søvn i løpet av natta...
Eg visste det var ille altså, eg har tannverken til å bevise det - og det e ikkje snakk om litt verking på den eine sia - neida, det e massiv verking i heile munnen - av den lammende typen. Og det må eg leve med, heilt til tannlegedamen har fått svar fra Helfo og Nav - og de e jo ikkje akkurat kjent for å være de kjappeste til å gi tilbakemeldinger...
Men altså, tilbake til gårsdagens time - der damen holder på å gi meg mitt livs sjokk... Før ho så bildene var dommen at alle tennene måtte trekkes....hadde eg ikkje allerede liggi godt i tannlegestolen, hadde eg nok liggi godt på gulvet... Eg har ALLTID hatt fine og sterke tenner, så at tennene mine nå har blitt så ødelagte og stygge, e virkelig noe eg føler veldig på - og eg går som regele rundt og smiler, eg stort sett ei rimelig blid dame, men nå skjems eg over smilet mitt - dessverre!
Uansett, når ho hadde fått sett litt nøyere på både tenner og bilder, fant ho noen som kunne reddes, men majoriteten av tennene mine må ut, og byttes i noe nytt og bedre...
Gruer meg veldig - faktisk noe heilt ekstremt, har enorm tannlegeskrekk, så mange, endeløse timer i den stolen skremmer vettet av meg - og spesielt det å måtte trekke tenner, for eg har rimelig lange røtter.... *hoff* Og hvis eg da skulle få "nei" fra både Helfo og Nav, sliter eg veldig - men det må gjøres, om eg så må dele opp regningene i mikrobeløp... Ein ting e sikkert, eg orker i alle fall ikkje å gå med denna tannverken så veldig mye lenger....
Men ein ting eg ikkje aldri kommer til å skjønne e: Hvorfor i all verden e ikkje tenner en del av kroppen, og inn under en egenandelsordning...???
-ToveBibbi-
Og for å være ærlig, så skulle eg virkelig ønske at eg ikkje hadde gjort det - koselig og snill tannlegedame eg fant meg, men ho var ene og alene årsak til timesvis med grubling og fortvilelse i heile går... Ja, til og med en del timer uten søvn i løpet av natta...
Eg visste det var ille altså, eg har tannverken til å bevise det - og det e ikkje snakk om litt verking på den eine sia - neida, det e massiv verking i heile munnen - av den lammende typen. Og det må eg leve med, heilt til tannlegedamen har fått svar fra Helfo og Nav - og de e jo ikkje akkurat kjent for å være de kjappeste til å gi tilbakemeldinger...
Men altså, tilbake til gårsdagens time - der damen holder på å gi meg mitt livs sjokk... Før ho så bildene var dommen at alle tennene måtte trekkes....hadde eg ikkje allerede liggi godt i tannlegestolen, hadde eg nok liggi godt på gulvet... Eg har ALLTID hatt fine og sterke tenner, så at tennene mine nå har blitt så ødelagte og stygge, e virkelig noe eg føler veldig på - og eg går som regele rundt og smiler, eg stort sett ei rimelig blid dame, men nå skjems eg over smilet mitt - dessverre!
Uansett, når ho hadde fått sett litt nøyere på både tenner og bilder, fant ho noen som kunne reddes, men majoriteten av tennene mine må ut, og byttes i noe nytt og bedre...
Gruer meg veldig - faktisk noe heilt ekstremt, har enorm tannlegeskrekk, så mange, endeløse timer i den stolen skremmer vettet av meg - og spesielt det å måtte trekke tenner, for eg har rimelig lange røtter.... *hoff* Og hvis eg da skulle få "nei" fra både Helfo og Nav, sliter eg veldig - men det må gjøres, om eg så må dele opp regningene i mikrobeløp... Ein ting e sikkert, eg orker i alle fall ikkje å gå med denna tannverken så veldig mye lenger....
Men ein ting eg ikkje aldri kommer til å skjønne e: Hvorfor i all verden e ikkje tenner en del av kroppen, og inn under en egenandelsordning...???
-ToveBibbi-
onsdag 19. oktober 2011
Travle dager!
Eg har klart å lande litt etter "godbeskjeden" på Haukeland nå - men det har igrunnen gått slag-i-slag med ting å gjøre, og koselige aktiviteter...
Skal ærlig innrømme at siste rest av forrige onsdag forsvant for meg, i en kombinasjon av utmattelse - og rester av de beroligende medisinene eg fikk før gastrskopien.... Men det var jo ikkje verre enn at eg våkna grytidlig - og tok meg en kjøretur... Litt seinere på morgon fikk eg tilbud om å være med på tur til Bergen - igjen...hehe....men selskapet var koselig, og eg takka ja - og eg koste meg MAX den dagen!
I tillegg var det jo kortralling på kvelden, og det e alltid et høydepunkt i uka mi - elsker fortsatt å synge, og etter at stemmen var i fare i fjor etter altfor mye oppkast og sånn, setter eg ekstra stor pris på å faktisk kunne synge nå! :-) Ekstra stas var det denna uka som gikk, da me skulle synge i bryllupet til ei i koret - og rakk å øve på sangen ein gang før ho kom på øving... ;-)
Fredagen fikk eg et skikkelig energikick - trur egentlig beskjeden fra Haukeland sank skikkelig inn - så i rein glede var eg litt virvelvind i heimen, og fikk ENDELIG orden her - og heimen min e igjen besøksvennlig... Og eg endte opp slitenogtrøttmenfornøyd.com på sofaen, etter å ha lagd meg middag på toppen av alt anna.... Selvfølgelig høres ikkje klesvask, oppvask, rydding, husvask og middagslaging ut som så mye for alle andre, men for meg som knapt nok har klart å holde meg sjøl i orden i løpet av de siste lange, mange månedene, så e det faktisk en liten bragd i mine auger.... Rett og slett stolt av meg sjøl!
Lørdagen kom, og da var det synging for korvenninne, med påfølgende åpent hus... Me skulle ikkje synge før klokka 15, så eg stakk på besøk til ei av mine besteste venninner før me skulle møte opp... Fikk ta del i familielivet og vinterklargjøring av hagen der, før eg måtte få på meg finstasen, og dukke opp i kirka.... (fant ut at det ikkje passa med finstas i heimen til en 3-åring og baby, så eg hadde med meg skift...)
Veldig vellykka med sang for korvenninna - ikkje så smart å kikke på ho da ho sto og tørka tårer... Men det gikk veldig bra, og brud og brudgom var nok veldig fornøyde med valg av sang... Festen etterpå var minst like vellykka, og det var kjempekoselig at de inkluderte oss, altså koret, i meir enn bare synginga i kirka. :-) Men det e jo bare kjekke folk eg omringer meg med da, og koret e som en liten familie for oss alle trur eg... De i koret har støtta meg meir enn eg forventa i løpet av den tunge tia mi, og det varmer skikkelig! Og når eg var på det verste, fikk eg kjempekoselig hilsen, og blomst fra de - blei tatt fullstendig på senga der gitt! ;-)
Uansett, eg trenger vel ikkje å si at eg var fullstendig utkjørt etter en dag med sosialisering...? ;-P
Søndagen blei sløvedag...i alle fall noen timer.... Søndag e jo kampdag, i alle fall noen få uker til, og eg var invitert til et vennepar for å se kampen - snille menneskene har jo rette kanalen - og heldigvis har de flytta hit til byen nå, så eg får med meg stort sett alle kampene, sjøl om eg ikkje har råd, eller ork til å gå på kamp... Og bonusen e at eg gjerne får middag der og - og sidene g både e fotballidiot og matvrak, e jo ikkje det heilt feil...hehe! ;-) Og dagen blei vellykka den - god mat, og seier til "guttane" mine...en finfin avslutning på en finfin uke! :-)
Mandagen blei kontordag, har virkelig bestemt meg for å sette i gang prosessen med å komme meg ut i jobb nå, kan ikkje få sagt hvor møkkalei eg e av eget selskap, av internettsurfing og av å kjede meg- og ikkje minst av å ha elendig økonomi, at det e på tide å begynne litt... Så det blei et lite besøk på Nav, og siden eg allerede var i byen, manna eg meg opp...nei, kvinna eg meg opp, til å bestille tannlegetime for å få et overslag på å få fiksa tenna mine.... Halvanna år med oppkast, medisinbruk og munntørrhet har satt sine spor, og eg kan garantere at min lille inntekt ikkje kan dekke en prosent av de utgiftene ein gang.... Eg kjenner eg gruer meg til den timen på fredag, og det bare for å få høre hva det vil koste.... *grøss* Legen min har skrivd erklæring i fohold til søknad, så eg får jo bare krysse fingrene, og håpe at eg får gjennomslag på den... Helfo e ikkje de enkleste å forholde seg til...men eg får jo bare vente å se! :-)
Og på kvelden var det restaurantbesøk med en venninnegjeng - ei som dessverre har flytta fra byen,e her på snarvisitt, og det var kjempekoselig å se ho igjen - håper eg snart får muligheten til å besøke ho i sørfylket...kjekke dame det, og eg savner veldig å ha ho her i byen!
Men før fredag har eg et par småtravle dager foran meg...bare koselig det altså - men det merkes at eg begynner å komme i form igjen....det sosiale livet mitt tar seg opp! :-) Happy, happy, happy!!! :-) Har et håp om å få muligheten til å hjelpe venneparet som har flytta hit til byen, med siste rest av flytting og da - men siden eg ikkje kan garantere noe sånn i utgangspunktet, har eg heller ikkje sagt noe til de, eg får heller tilby mine tjenester de dagene formen e god! :-)
Men nå får eg hoppe i frokosten...har vært sulten ei stund nå, så det e på tide å få i seg noen biter med mat, og å starte dagen...!
Ha en fin en!
-ToveBibbi-
Skal ærlig innrømme at siste rest av forrige onsdag forsvant for meg, i en kombinasjon av utmattelse - og rester av de beroligende medisinene eg fikk før gastrskopien.... Men det var jo ikkje verre enn at eg våkna grytidlig - og tok meg en kjøretur... Litt seinere på morgon fikk eg tilbud om å være med på tur til Bergen - igjen...hehe....men selskapet var koselig, og eg takka ja - og eg koste meg MAX den dagen!
I tillegg var det jo kortralling på kvelden, og det e alltid et høydepunkt i uka mi - elsker fortsatt å synge, og etter at stemmen var i fare i fjor etter altfor mye oppkast og sånn, setter eg ekstra stor pris på å faktisk kunne synge nå! :-) Ekstra stas var det denna uka som gikk, da me skulle synge i bryllupet til ei i koret - og rakk å øve på sangen ein gang før ho kom på øving... ;-)
Fredagen fikk eg et skikkelig energikick - trur egentlig beskjeden fra Haukeland sank skikkelig inn - så i rein glede var eg litt virvelvind i heimen, og fikk ENDELIG orden her - og heimen min e igjen besøksvennlig... Og eg endte opp slitenogtrøttmenfornøyd.com på sofaen, etter å ha lagd meg middag på toppen av alt anna.... Selvfølgelig høres ikkje klesvask, oppvask, rydding, husvask og middagslaging ut som så mye for alle andre, men for meg som knapt nok har klart å holde meg sjøl i orden i løpet av de siste lange, mange månedene, så e det faktisk en liten bragd i mine auger.... Rett og slett stolt av meg sjøl!
Lørdagen kom, og da var det synging for korvenninne, med påfølgende åpent hus... Me skulle ikkje synge før klokka 15, så eg stakk på besøk til ei av mine besteste venninner før me skulle møte opp... Fikk ta del i familielivet og vinterklargjøring av hagen der, før eg måtte få på meg finstasen, og dukke opp i kirka.... (fant ut at det ikkje passa med finstas i heimen til en 3-åring og baby, så eg hadde med meg skift...)
Veldig vellykka med sang for korvenninna - ikkje så smart å kikke på ho da ho sto og tørka tårer... Men det gikk veldig bra, og brud og brudgom var nok veldig fornøyde med valg av sang... Festen etterpå var minst like vellykka, og det var kjempekoselig at de inkluderte oss, altså koret, i meir enn bare synginga i kirka. :-) Men det e jo bare kjekke folk eg omringer meg med da, og koret e som en liten familie for oss alle trur eg... De i koret har støtta meg meir enn eg forventa i løpet av den tunge tia mi, og det varmer skikkelig! Og når eg var på det verste, fikk eg kjempekoselig hilsen, og blomst fra de - blei tatt fullstendig på senga der gitt! ;-)
Uansett, eg trenger vel ikkje å si at eg var fullstendig utkjørt etter en dag med sosialisering...? ;-P
Søndagen blei sløvedag...i alle fall noen timer.... Søndag e jo kampdag, i alle fall noen få uker til, og eg var invitert til et vennepar for å se kampen - snille menneskene har jo rette kanalen - og heldigvis har de flytta hit til byen nå, så eg får med meg stort sett alle kampene, sjøl om eg ikkje har råd, eller ork til å gå på kamp... Og bonusen e at eg gjerne får middag der og - og sidene g både e fotballidiot og matvrak, e jo ikkje det heilt feil...hehe! ;-) Og dagen blei vellykka den - god mat, og seier til "guttane" mine...en finfin avslutning på en finfin uke! :-)
Mandagen blei kontordag, har virkelig bestemt meg for å sette i gang prosessen med å komme meg ut i jobb nå, kan ikkje få sagt hvor møkkalei eg e av eget selskap, av internettsurfing og av å kjede meg- og ikkje minst av å ha elendig økonomi, at det e på tide å begynne litt... Så det blei et lite besøk på Nav, og siden eg allerede var i byen, manna eg meg opp...nei, kvinna eg meg opp, til å bestille tannlegetime for å få et overslag på å få fiksa tenna mine.... Halvanna år med oppkast, medisinbruk og munntørrhet har satt sine spor, og eg kan garantere at min lille inntekt ikkje kan dekke en prosent av de utgiftene ein gang.... Eg kjenner eg gruer meg til den timen på fredag, og det bare for å få høre hva det vil koste.... *grøss* Legen min har skrivd erklæring i fohold til søknad, så eg får jo bare krysse fingrene, og håpe at eg får gjennomslag på den... Helfo e ikkje de enkleste å forholde seg til...men eg får jo bare vente å se! :-)
Og på kvelden var det restaurantbesøk med en venninnegjeng - ei som dessverre har flytta fra byen,e her på snarvisitt, og det var kjempekoselig å se ho igjen - håper eg snart får muligheten til å besøke ho i sørfylket...kjekke dame det, og eg savner veldig å ha ho her i byen!
Men før fredag har eg et par småtravle dager foran meg...bare koselig det altså - men det merkes at eg begynner å komme i form igjen....det sosiale livet mitt tar seg opp! :-) Happy, happy, happy!!! :-) Har et håp om å få muligheten til å hjelpe venneparet som har flytta hit til byen, med siste rest av flytting og da - men siden eg ikkje kan garantere noe sånn i utgangspunktet, har eg heller ikkje sagt noe til de, eg får heller tilby mine tjenester de dagene formen e god! :-)
Men nå får eg hoppe i frokosten...har vært sulten ei stund nå, så det e på tide å få i seg noen biter med mat, og å starte dagen...!
Ha en fin en!
-ToveBibbi-
torsdag 13. oktober 2011
ENDELIG!!!!!
Endelig e eg lekkasjefri!!! Nå så eg det i går - svart på hvitt faktisk... Altså CT-bildene eg tok var svart/hvite....hehe!!! Og det e ein sånn kjekk maskin der man ser resultatene med ein gang.... OH LYKKE!!!!
Som eg har venta på denna dagen! :-)
Eg var altså på Haukeland i går, og dagen som eg frykta skulle bli en liten skuffelse - full av venting, gikk overraskende fort, og blei overraskende positiv! Tok gastroskopi og, men der blir eg så godt dopa, at eg ikkje aner resultatet...hehe!! Var faktisk så dopa at eg blei trilla ut i rullestol til bussen eg skulle ta heim... (men ikkje meir dopa enn at eg klarte å ta meg en røyk før me dro da....)
Eg e altså så happy i dag at eg ikkje har ord, så happy at eg ikkje klarte å sovne igjen, etter at eg våkna i halv to-tia i natt... ;-) Så i 5-tia kapitulerte eg, og tok meg en liten kjøretur... Elsker å kjøre bil, så kjøring kurerer det meste for meg, om eg e deppa, eller eg e glad og rastløs, så funker kjøring! Noe sier meg at eg burde få meg en jobb som innebærer kjøring....hehe!
Og nå kan eg faktisk begynne å tenke på nettopp det: Jobbing!! :-D Selvfølgelig ikkje noen 100%-stilling med det første, men ein plass må eg jo begynne...
Har en supergrei saksbehandler på Nav, (ja, de finnes!!) som eg har en grei avtale med, og han skal prøve å få til at eg kan jobbe for trygd i begynnelsen - ingen løfter gitt, så eg trur det jo ikkje før eg ser det, mannen bestemmer jo ikkje det aleine, men etter å ha vært ute av arbeidsmarkedet i snart 4 år, sier det seg sjøl at eg fort kan dette ut - og eg har lissom vært "to hell and back" i løpet av de siste 20 månedene, så eg vil gjerne starte veeeeldig forsiktig, så eg ikkje blir sjuk igjen...
Apropos "to hell and back", det hender eg tar meg sjøl i å tenke: "Herregud, eg holdt virkelig på å dø, eg sto faktisk med halvanna for i grava......" Men fytti så glad eg e for å være i live, og kan fortelle min historie til skrekk og advarsel, til de som skal gjennomgå samme operasjon...neida, eg e nøktern når eg forteller, for eg vil ikkje skremme noen, operasjonen har forandra livet mitt på godt og vondt - eg har blitt mye friskere i alle ledd fra hofter og ned, eg har ikkje brukt astmamedisin siden operasjonen, og eg kan gå fort i oppoverbakker UTEN å puste som en hval.... ;-) Hadde eg måtta, ville eg tatt operasjonen igjen, uten å blunke!!
Og eg har blitt meir ydmyk - livet e skjørt, og det e viktig å ta vare på de rundt deg...
Sånt - det var dagens moralpreken... ;-)
Men nå trur eg sannelig eg skal prøve å sove litt igjen...har en travel dag foran meg... Kjekk, men travel! Men aller, aller først, skal eg prøve å lande litt...e på tide nå, sjøl om eg kommer til å sitte ca en halvmeter over sofaen i maaaange dager framover - life is good!!! (og ja - de ekstreme smertene eg har hatt i løpet av den siste måneden, begynner å gi seg, og eg har klart å slutte med de dyre medisinene, heilt uten å kjenne det ein plass...nedtrapping, hva e det???)
Fine dagen til alle! :-)
-ToveBibbi-
Som eg har venta på denna dagen! :-)
Eg var altså på Haukeland i går, og dagen som eg frykta skulle bli en liten skuffelse - full av venting, gikk overraskende fort, og blei overraskende positiv! Tok gastroskopi og, men der blir eg så godt dopa, at eg ikkje aner resultatet...hehe!! Var faktisk så dopa at eg blei trilla ut i rullestol til bussen eg skulle ta heim... (men ikkje meir dopa enn at eg klarte å ta meg en røyk før me dro da....)
Eg e altså så happy i dag at eg ikkje har ord, så happy at eg ikkje klarte å sovne igjen, etter at eg våkna i halv to-tia i natt... ;-) Så i 5-tia kapitulerte eg, og tok meg en liten kjøretur... Elsker å kjøre bil, så kjøring kurerer det meste for meg, om eg e deppa, eller eg e glad og rastløs, så funker kjøring! Noe sier meg at eg burde få meg en jobb som innebærer kjøring....hehe!
Og nå kan eg faktisk begynne å tenke på nettopp det: Jobbing!! :-D Selvfølgelig ikkje noen 100%-stilling med det første, men ein plass må eg jo begynne...
Har en supergrei saksbehandler på Nav, (ja, de finnes!!) som eg har en grei avtale med, og han skal prøve å få til at eg kan jobbe for trygd i begynnelsen - ingen løfter gitt, så eg trur det jo ikkje før eg ser det, mannen bestemmer jo ikkje det aleine, men etter å ha vært ute av arbeidsmarkedet i snart 4 år, sier det seg sjøl at eg fort kan dette ut - og eg har lissom vært "to hell and back" i løpet av de siste 20 månedene, så eg vil gjerne starte veeeeldig forsiktig, så eg ikkje blir sjuk igjen...
Apropos "to hell and back", det hender eg tar meg sjøl i å tenke: "Herregud, eg holdt virkelig på å dø, eg sto faktisk med halvanna for i grava......" Men fytti så glad eg e for å være i live, og kan fortelle min historie til skrekk og advarsel, til de som skal gjennomgå samme operasjon...neida, eg e nøktern når eg forteller, for eg vil ikkje skremme noen, operasjonen har forandra livet mitt på godt og vondt - eg har blitt mye friskere i alle ledd fra hofter og ned, eg har ikkje brukt astmamedisin siden operasjonen, og eg kan gå fort i oppoverbakker UTEN å puste som en hval.... ;-) Hadde eg måtta, ville eg tatt operasjonen igjen, uten å blunke!!
Og eg har blitt meir ydmyk - livet e skjørt, og det e viktig å ta vare på de rundt deg...
Sånt - det var dagens moralpreken... ;-)
Men nå trur eg sannelig eg skal prøve å sove litt igjen...har en travel dag foran meg... Kjekk, men travel! Men aller, aller først, skal eg prøve å lande litt...e på tide nå, sjøl om eg kommer til å sitte ca en halvmeter over sofaen i maaaange dager framover - life is good!!! (og ja - de ekstreme smertene eg har hatt i løpet av den siste måneden, begynner å gi seg, og eg har klart å slutte med de dyre medisinene, heilt uten å kjenne det ein plass...nedtrapping, hva e det???)
Fine dagen til alle! :-)
-ToveBibbi-
torsdag 6. oktober 2011
"Life is a rollercoaster"
Eg e lei av sjukehus nå....ufattelig lei! Og eg syns faktisk eg har god grunn til å klage - skrivd ut på fredags ettermiddag, lagt inn igjen lørdags kveld.... Prøvde virkelig å holde ut smertene til fastlegen min åpna på mandag, men ettersom timen gikk på lørdagen, innså eg jo at det bare var å komme seg avgårde. Uutholdelig. Og fullstendig usunt å "tygge paracet som om det var smådrops".
Eg har vært stamgjest på detta sjukehuset i godt og vel halvanna år nå, og har heile tia blitt behandla veldig bra - men nå har visst pipa fått en heilt anna lyd. På grunn av smertene eg får, har eg fått veldig sterke medisiner - og da har ein av disse "jyplinglegene" rett og slett stempla meg som narkoman... Eg har ALDRI i heile mitt liv følt meg så nedverdiga som når ho slengte den kommentaren i trynet på meg... Og på grunn av ho, fikk eg ikkje den smertelindringa eg trengte når eg blei lagt inn på sjukehuset på lørdag... Ingenting hjalp, de putta i meg tabletter på tabletter som like gjerne kunne ha vært sukkertøy, og eg blei da på toppen av alt anna, skikkelig uvel, og brekte meg ustanselig... Ei sprøyte hadde gjort heile forskjellen....ei sprøyte kunne letta det voldsomt, og eg hadde slippi og ligge i over 12 timer på sjukehuset å vri meg i smerte....
Noe av det første eg fikk høre på sjukehuset etter eg våkna fra koma og alt det hadde vært gjennom da, var: "Du skal ikkje ligge på et sjukehus å ha vondt!" Det e visst ikkje så mye hold i det nå lenger nei...
Heldigvis har eg fått litt bein i nesa etter alt detta her da, så eg har skjelt ut både den eine og den andre...ikkje skjelt altså, men forklart hvor skuffa eg e over behandlinga eg har fått den siste tia. Eg har ikkje akkurat valgt å være i den situasjonen eg e i nå, det e faktisk helsevesenet, og en lege som e skyld i at eg ikkje har hatt et liv de siste to åra, det e helsevesen og lege som e skyld i at eg ikkje klarer å spise mat uten at det gjør vondt - og nok en gang: Lege og helsevesen som e skyld i at eg nå står foran enorme medisin,- og tannlegeutgifter. Håper eg skal få refundert noe av medisinutgiftene, og eg håper inderlig at eg skal få dekka mye av tannbehandlinga - kan ikkje en gang spise yoghurt uten at det detter skall av tennene. Og for å si det brutalt enkelt; med det smilet eg har nå, kommer eg ikkje til å få en jobb med det første.
Blei skrivd ut i dag igjen da, og håper virkelig eg skal få være hjemme noen dage nå...helst for resten av livet.... Men for at eg skal klare å være heime, måtte eg jo selvfølgelig ha medisiner - DYRE medisiner, og eg måtte rett og slett velge mellom mat og medisiner... Selvfølgelig vil eg jo aller helst være hjemme, så valget var ikkje så vanskelig sånn sett, men nå starter grublinga på hvordan eg skal klare å få til mat den nærmeste tia....
Men eg får jo bare gjøre som eg alltid gjør: Ta ein dag av gangen!
Har time på Haukeland om ei uke, og eg håper de finner årsaken til hvorfor eg har vondt, så eg kan slutte med denne "driten"...egentlig bli ferdig med heile historien, og komme meg videre i livet - eg syns ærlig talt eg fortjener det nå...
Eg får starte kampen i morgo, med å besøke Nav, og sjekke om det finnes ein eller anna sosialhjelpsstønad til dyre medisiner...noe må vel finnes, og eg meiner når byens løse fugler får "i hytt og pine", må det vel være håp for meg og..
Men det var i morgo, nå skal eg bare sitte og nyte at eg e heime i min egen stue noen minutter, før eg tusler inn i senga mi og legger meg...
There's no place like home!
Eg har vært stamgjest på detta sjukehuset i godt og vel halvanna år nå, og har heile tia blitt behandla veldig bra - men nå har visst pipa fått en heilt anna lyd. På grunn av smertene eg får, har eg fått veldig sterke medisiner - og da har ein av disse "jyplinglegene" rett og slett stempla meg som narkoman... Eg har ALDRI i heile mitt liv følt meg så nedverdiga som når ho slengte den kommentaren i trynet på meg... Og på grunn av ho, fikk eg ikkje den smertelindringa eg trengte når eg blei lagt inn på sjukehuset på lørdag... Ingenting hjalp, de putta i meg tabletter på tabletter som like gjerne kunne ha vært sukkertøy, og eg blei da på toppen av alt anna, skikkelig uvel, og brekte meg ustanselig... Ei sprøyte hadde gjort heile forskjellen....ei sprøyte kunne letta det voldsomt, og eg hadde slippi og ligge i over 12 timer på sjukehuset å vri meg i smerte....
Noe av det første eg fikk høre på sjukehuset etter eg våkna fra koma og alt det hadde vært gjennom da, var: "Du skal ikkje ligge på et sjukehus å ha vondt!" Det e visst ikkje så mye hold i det nå lenger nei...
Heldigvis har eg fått litt bein i nesa etter alt detta her da, så eg har skjelt ut både den eine og den andre...ikkje skjelt altså, men forklart hvor skuffa eg e over behandlinga eg har fått den siste tia. Eg har ikkje akkurat valgt å være i den situasjonen eg e i nå, det e faktisk helsevesenet, og en lege som e skyld i at eg ikkje har hatt et liv de siste to åra, det e helsevesen og lege som e skyld i at eg ikkje klarer å spise mat uten at det gjør vondt - og nok en gang: Lege og helsevesen som e skyld i at eg nå står foran enorme medisin,- og tannlegeutgifter. Håper eg skal få refundert noe av medisinutgiftene, og eg håper inderlig at eg skal få dekka mye av tannbehandlinga - kan ikkje en gang spise yoghurt uten at det detter skall av tennene. Og for å si det brutalt enkelt; med det smilet eg har nå, kommer eg ikkje til å få en jobb med det første.
Blei skrivd ut i dag igjen da, og håper virkelig eg skal få være hjemme noen dage nå...helst for resten av livet.... Men for at eg skal klare å være heime, måtte eg jo selvfølgelig ha medisiner - DYRE medisiner, og eg måtte rett og slett velge mellom mat og medisiner... Selvfølgelig vil eg jo aller helst være hjemme, så valget var ikkje så vanskelig sånn sett, men nå starter grublinga på hvordan eg skal klare å få til mat den nærmeste tia....
Men eg får jo bare gjøre som eg alltid gjør: Ta ein dag av gangen!
Har time på Haukeland om ei uke, og eg håper de finner årsaken til hvorfor eg har vondt, så eg kan slutte med denne "driten"...egentlig bli ferdig med heile historien, og komme meg videre i livet - eg syns ærlig talt eg fortjener det nå...
Eg får starte kampen i morgo, med å besøke Nav, og sjekke om det finnes ein eller anna sosialhjelpsstønad til dyre medisiner...noe må vel finnes, og eg meiner når byens løse fugler får "i hytt og pine", må det vel være håp for meg og..
Men det var i morgo, nå skal eg bare sitte og nyte at eg e heime i min egen stue noen minutter, før eg tusler inn i senga mi og legger meg...
There's no place like home!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)