Eg e lei av sjukehus nå....ufattelig lei! Og eg syns faktisk eg har god grunn til å klage - skrivd ut på fredags ettermiddag, lagt inn igjen lørdags kveld.... Prøvde virkelig å holde ut smertene til fastlegen min åpna på mandag, men ettersom timen gikk på lørdagen, innså eg jo at det bare var å komme seg avgårde. Uutholdelig. Og fullstendig usunt å "tygge paracet som om det var smådrops".
Eg har vært stamgjest på detta sjukehuset i godt og vel halvanna år nå, og har heile tia blitt behandla veldig bra - men nå har visst pipa fått en heilt anna lyd. På grunn av smertene eg får, har eg fått veldig sterke medisiner - og da har ein av disse "jyplinglegene" rett og slett stempla meg som narkoman... Eg har ALDRI i heile mitt liv følt meg så nedverdiga som når ho slengte den kommentaren i trynet på meg... Og på grunn av ho, fikk eg ikkje den smertelindringa eg trengte når eg blei lagt inn på sjukehuset på lørdag... Ingenting hjalp, de putta i meg tabletter på tabletter som like gjerne kunne ha vært sukkertøy, og eg blei da på toppen av alt anna, skikkelig uvel, og brekte meg ustanselig... Ei sprøyte hadde gjort heile forskjellen....ei sprøyte kunne letta det voldsomt, og eg hadde slippi og ligge i over 12 timer på sjukehuset å vri meg i smerte....
Noe av det første eg fikk høre på sjukehuset etter eg våkna fra koma og alt det hadde vært gjennom da, var: "Du skal ikkje ligge på et sjukehus å ha vondt!" Det e visst ikkje så mye hold i det nå lenger nei...
Heldigvis har eg fått litt bein i nesa etter alt detta her da, så eg har skjelt ut både den eine og den andre...ikkje skjelt altså, men forklart hvor skuffa eg e over behandlinga eg har fått den siste tia. Eg har ikkje akkurat valgt å være i den situasjonen eg e i nå, det e faktisk helsevesenet, og en lege som e skyld i at eg ikkje har hatt et liv de siste to åra, det e helsevesen og lege som e skyld i at eg ikkje klarer å spise mat uten at det gjør vondt - og nok en gang: Lege og helsevesen som e skyld i at eg nå står foran enorme medisin,- og tannlegeutgifter. Håper eg skal få refundert noe av medisinutgiftene, og eg håper inderlig at eg skal få dekka mye av tannbehandlinga - kan ikkje en gang spise yoghurt uten at det detter skall av tennene. Og for å si det brutalt enkelt; med det smilet eg har nå, kommer eg ikkje til å få en jobb med det første.
Blei skrivd ut i dag igjen da, og håper virkelig eg skal få være hjemme noen dage nå...helst for resten av livet.... Men for at eg skal klare å være heime, måtte eg jo selvfølgelig ha medisiner - DYRE medisiner, og eg måtte rett og slett velge mellom mat og medisiner... Selvfølgelig vil eg jo aller helst være hjemme, så valget var ikkje så vanskelig sånn sett, men nå starter grublinga på hvordan eg skal klare å få til mat den nærmeste tia....
Men eg får jo bare gjøre som eg alltid gjør: Ta ein dag av gangen!
Har time på Haukeland om ei uke, og eg håper de finner årsaken til hvorfor eg har vondt, så eg kan slutte med denne "driten"...egentlig bli ferdig med heile historien, og komme meg videre i livet - eg syns ærlig talt eg fortjener det nå...
Eg får starte kampen i morgo, med å besøke Nav, og sjekke om det finnes ein eller anna sosialhjelpsstønad til dyre medisiner...noe må vel finnes, og eg meiner når byens løse fugler får "i hytt og pine", må det vel være håp for meg og..
Men det var i morgo, nå skal eg bare sitte og nyte at eg e heime i min egen stue noen minutter, før eg tusler inn i senga mi og legger meg...
There's no place like home!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar