Eg har igrunnen hatt en del tøffe dager i det siste....har ikkje meire enn blitt skrivd ut fra sjukehuset, før eg legges inn igjen... E lei nå! Meget lei.... Takk og lov e det utrulig kjekke folk som jobber på detta sjukehuset, ellers hadde eg blitt småsprø trur eg - og heldigvis har eg ikkje så veldig vanskelig for å komme i snakk med folk...så dagene går nå i det minste...
Og de siste dagene har eg vært så heldig og få lov til å være hjemme på nettene og da - hjelper mye det! :-)
Men eg e fryktelig frustrert over "ett steg fram, og tjue tilbake"...
Det fører i alle fall til veldig mye grubling.... Har og vært gjennom en del undersøkelser da, røntgen, gastroskopi o.s.v.... Og eg kjente egentlig at det gikk litt "kaldt" i meg når pleieren kom inn til meg i dag, og sa at legen hadde prøvd, og prøvd og prøvd å få tak i Haukeland i dag, etter å ha sett CT-bildene....
Trur kanskje detta kan bli ei veldig lang natt, med mye tenking...
Eg veit ikkje hva eg skal tru, spesielt siden eg ikkje får snakka med legen før i morgo heller da.. Prøvde han å få tak i Haukeland for å få fortgang på å få ut stenten som skaper så mye trøbbel, eller har han oppdaga nye ting som må tas tak i??
Eg veit ikkje om eg MAKTER fleire komplikasjoner nå altså... Og jada, eg veit eg tar sorgene på forskudd nå, men etter alt det tullet eg har vært gjennom i løpet av de siste 19 (nesten 20) månedene, e det ingen overhengende fare for at eg e overvettes optimistisk i alle fall....
Selvfølgelig kan det jo være at de har fått skikkelig innblikk i hva som e plagsomt for meg nå, og ser alvoret i det - eg ser i alle fall alvoret i det, når eg MÅ ta morfin for å komme meg gjennom dagene, uten å ligge i fosterstilling og grine... Og ja, eg har skyhøy smerteterskel...
Men det nytter vel ikkje å ta sorgene på forskudd - ikkje eventuelle gleder heller... Best å prøve å være heilt nøytral, og en smule realistisk.... Og det positive e jo at eg aller mest sannsynlig blir skrivd ut i morgo da...og kan ta ev meg detta flotte, fine armbåndet i plast... Begynner å få en god samling av de nå ja.... Ikkje at de har så stor verdi, men eg har en scrap-book, der eg omtaler store og små hendelser i livet mitt, og siden eg aldri har vært gjennom noe større enn en prolaps-operasjon, tenkte eg jo at eg måtte lage en "historie" om denna operasjonen som skulle forandre livet mitt til det bedre - altså slankeoperasjonen...
Veeel, inspirasjonen har uteblitt, sammen med energien - så eg har ikkje fått gjort noe med det - ennå!! (men det kommer, det kommer!!) Og så har det jo balla litt på seg da, men innleggelse og utskrivelser om hverandre - så eg trur eg muligens har en ti-tolv fine, flotte plastarmbånd, med navn, adresse og fødselsnummer på...på Haukeland får du til og med strek-kode!!! ;-)
Trur nok det blir et par sider med scrapping ja!!
Jepp, det var dagens panikk-grubling.... Kjenner hjertet øker takten litt hver gang eg tenker på morgodagens doktor-avtale, så eg får prøve å dytte det langt bak i hodet for noen timer, så skal eg være litt "føre var", og pakke en bag, sånn i tilfelle det blir haste-tur til Bergen... Det har eg opplevd før, og det e ikkje spesielt morsomt å prøve å pakke med seg noe fornuftig når man har ca 20 minutter på deg!! (ja, det endte med at eg måtte ut å shoppe klær i Bergen!!)
Alt-i-alt trur eg hjernen skal få fri resten av kvelden, der eg nett-surfer, og kanal-surfer....og ellers bare koser meg - e eg heldig, får eg i meg litt mat og...! *håpe håpe* (men eg må nok gruble bitte-bittelitt over hva morgodagen vil bringe da... ;-P)
-ToveBibbi-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar