Eg e et uforbederlig A-menneske.....egentlig så har eg vel kommet fram til at eg e et "Å-menneske".... For eg liker å sitte opp til langt på natt, men eg liker og veldig godt å stå opp tidlig.... Faktisk så e eg mutant, for eg leste et stykke i VG om "sånne som meg", og de var da altså mutanter....hehe!
Vel vel, mutant, eller ei - det e noe deilig og behagelig med stille og rolige morgentimer heilt for seg sjøl....eg e, for andre gang i sommer, på besøk hos ho mor....og for meg som e vant til å bo heeeeeilt aleine, (med unntak av noen hybelkaniner og edderkopper) så e det utrolig deilig å få lov til å ha tiiiiidlige morgentimer heilt for seg sjøl - der eg kan herje på akkurat som eg vil, med lavt volum da, vel og merke...hehe!
I dag har eg en fullstendig planløs dag foran meg....ho mor skal til frisøren, og siden me begge sliter med elendig hukommelse, har me huskelapp på telefonene våre - så satser me på at me klarer å få det til å klaffe.... Så får eg shoppe litt mens eg venter....... Eg begynner å bli himla flink til akkurat det.... Hehe! Utrulig kjekt med penger som bare skal brukes på kos og "vas" til meg...! Og gjett om eg koser meg med de! :-D
Og i dag ser det ut som det skal bli en strålende fin sommerdag - må si at det sannelig e på tide.... Eg e sjelden væravhengig, men kjenner eg har fått nok av regn og triste dager nå - så sola skal nytes i dag, med en aldri så liten kaffe latte på utekafé!
Men nå har ho mor stått opp, så da får eg være litt sosial med ho - samtidig som eg freser gjennom dagens nyheter....!
Top of the morning to you all!
-ToveBibbi-
torsdag 28. juli 2011
mandag 25. juli 2011
Livet går videre....
Det har vært ei veldig merkelig helg..... Fullstendig uvirkelig med tanke på alt som har skjedd. Nyhetsjunkien i meg har sitti klistra til pc-skjermen, i håp om å få svar på hvorfor, men eg har ikkje blitt så veldig mye klokere. Sitter fortsatt med veldig mange spørsmål, spørsmåleg nok aldri får svar på....
For å si det sånn: Eg e ikkje nødvendigvis så veldig enig i nåværende regjerings gjøren og laden, men det får meg ikkje til å bombe regjeingskvartalet - og i alle fall ikkje gå til angrep på uskyldig ungdom, som var samlet for å utveksle politiske meninger, og ellers kose seg på leir.....
Det e bare så utrolig feigt å la det gå utover de unge og uskyldige!
Men livet må gå videre og, og da meiner eg absolutt ikkje at me skal leve som om ingenting har hendt, men me kan i det minste begynne så smått å ta tilbake hverdagen..... Heilt greit at det skal være ett minutts stillhet i løpet av morgodagen, men etter det, synes faktisk eg at me kan begynne å fungere som et normalt samfunn igjen.
Eg ser og at de vurderer å avlyse både Landsskytterstevnet og Norway Cup, og eg krysser fingrene intens for at det IKKJE skjer.... Mye fordi da har psykopaten som sto bak dette oppnådd meir enn det han hadde håpa på, og veldig mye for at spesielt Norway Cup e et arrangement for barn - og eg trur de trenger den gleden å se fram til..... Ja forresten, det trur eg landets konkurranseskyttere trenger og.
Eg e sterk motstander av å gi den mannen for mye oppmerksomhet og "makt".....aller helst skulle han blitt anonymisert i ethvert nyhetsinnslag - DET ville virkelig vært et slag i trynet for han!
Ja livet må gå videre - uten at me noen gang skal glemme, 22.07.2011, vil i alle fall være etsa inn i min hukommelse for alltid, men for at han ikkje skal oppnå meir enn det han allerde har gjort, synes eg at me skal fortsette livene våre - på godt og vondt....
Samtidig som me har tankene hos de savna, omkomne og de etterlatte...
-ToveBibbi-
For å si det sånn: Eg e ikkje nødvendigvis så veldig enig i nåværende regjerings gjøren og laden, men det får meg ikkje til å bombe regjeingskvartalet - og i alle fall ikkje gå til angrep på uskyldig ungdom, som var samlet for å utveksle politiske meninger, og ellers kose seg på leir.....
Det e bare så utrolig feigt å la det gå utover de unge og uskyldige!
Men livet må gå videre og, og da meiner eg absolutt ikkje at me skal leve som om ingenting har hendt, men me kan i det minste begynne så smått å ta tilbake hverdagen..... Heilt greit at det skal være ett minutts stillhet i løpet av morgodagen, men etter det, synes faktisk eg at me kan begynne å fungere som et normalt samfunn igjen.
Eg ser og at de vurderer å avlyse både Landsskytterstevnet og Norway Cup, og eg krysser fingrene intens for at det IKKJE skjer.... Mye fordi da har psykopaten som sto bak dette oppnådd meir enn det han hadde håpa på, og veldig mye for at spesielt Norway Cup e et arrangement for barn - og eg trur de trenger den gleden å se fram til..... Ja forresten, det trur eg landets konkurranseskyttere trenger og.
Eg e sterk motstander av å gi den mannen for mye oppmerksomhet og "makt".....aller helst skulle han blitt anonymisert i ethvert nyhetsinnslag - DET ville virkelig vært et slag i trynet for han!
Ja livet må gå videre - uten at me noen gang skal glemme, 22.07.2011, vil i alle fall være etsa inn i min hukommelse for alltid, men for at han ikkje skal oppnå meir enn det han allerde har gjort, synes eg at me skal fortsette livene våre - på godt og vondt....
Samtidig som me har tankene hos de savna, omkomne og de etterlatte...
-ToveBibbi-
lørdag 23. juli 2011
Uvirkelig.
Eg klarer ikkje å ta det heilt inn ennå..... Eg ser bildene, hører pressekonferansene og leser omtrent alt eg kommer over på nett, men allikevel klarer eg ikkje heilt å skjønne at dette har skjedd i lille, trygge Norge.....
Fullstendig uvirkelig at over 90 mennesker plutselig blir revet bort på grunn av en gal manns tanker og handlinger.
Hva får et menneske til å ta den beslutningen mon tro? Hva foregår oppe i hodet på slike? Det e jo ikkje akkurat en spontan handling - dette e jo planlagt i rimelig god tid... Bare det å få tak i nok kunstgjødsel til å lage den massive bomba, e ikkje gjort i ein eingang.
Eg e bare sjokkert - tankene spretter rundt i hodet mitt, og eg får ikkje gjort en eneste fornuftig ting, bare vimer hvileløst omkring.
Har ikkje ord for hvos trist og tom eg føler meg. Kan ikkje forestille meg frykten de innvolverte følte - eller hvor forferdelig de pårørende har det nå. Tragedie e ikkje dekkende nok, det finnes ikkje sterke nok ord for å beskrive det.
Håper virkelig dette var en engangshandling av en gal, gal mann, og at me aldri vil oppleve slikt i verdens beste land igjen....
-ToveBibbi-
Fullstendig uvirkelig at over 90 mennesker plutselig blir revet bort på grunn av en gal manns tanker og handlinger.
Hva får et menneske til å ta den beslutningen mon tro? Hva foregår oppe i hodet på slike? Det e jo ikkje akkurat en spontan handling - dette e jo planlagt i rimelig god tid... Bare det å få tak i nok kunstgjødsel til å lage den massive bomba, e ikkje gjort i ein eingang.
Eg e bare sjokkert - tankene spretter rundt i hodet mitt, og eg får ikkje gjort en eneste fornuftig ting, bare vimer hvileløst omkring.
Har ikkje ord for hvos trist og tom eg føler meg. Kan ikkje forestille meg frykten de innvolverte følte - eller hvor forferdelig de pårørende har det nå. Tragedie e ikkje dekkende nok, det finnes ikkje sterke nok ord for å beskrive det.
Håper virkelig dette var en engangshandling av en gal, gal mann, og at me aldri vil oppleve slikt i verdens beste land igjen....
-ToveBibbi-
mandag 18. juli 2011
Litt om meg.
Søvnløse netter e finfine å bruke til blogging - og eg tenkte at det kanskje var greit å fortelle litt om hvem eg e, og hva eg bedriver dagene mine med....
Eg e altså 36 år i skrivende stund - har en lang og kronglete oppveksthistorie, men for enkelthetens skyld, pleier eg å si at eg e fra Bø i Telemark. For 11 år siden var eg på tur til Oslo, og på den turen traff eg en kjernekar fra Haugesund, fant ut at eg ville besøke han i heimbyen hans, ta meg en liten sommerferie der - og endte opp med å bli... Eg og kjernekaren e historie for lengst, men eg rakk å få gode venner i løpet av kort tid her, og flytte tilbake igjen, var igrunnen heilt uaktuelt... Stortrives på Norges beste Vestkant! :-)
Har vært innom mye rart i min yrkeskarriere - e som poteta; kan brukes til alt... Men de to jobbene eg har likt meg aller best i, e barnehageassistent, og taxisjåfør.... Taxisjåfør mest fordi eg ELSKER å kjøre bil, og fordi miljøet var heilt unikt!
Pr i dag e eg dessverre sjukemeldt, og eg har vært det i drøye tre år.... Har en kranglete rygg, og vond rygg sammen med sykelig overvekt var en dårlig kombinasjon, så etter å ha tenkt meg om i et års tid, bestemte eg meg for å søke om slankeoperasjon. Fikk det innvilga, og gikk et års tid og bare venta - jobbe det klarte eg dessverre ikkje, så det blei lange dager - og eg gleda meg VELDIG til den operasjonen som skulle gjøre livet mitt så mye bedre på alle tenkelige måter. For ikkje å snakke om alle planene eg la - eg skulle begynne å trene igjen, og generelt legge om livet mitt fullstendig.....
Men så skjedde det som ikkje skulle skje: Eg endte opp med alvorlige komplikasjoner. Det gikk hull på magesekken min, og det fikk lov til å lekke et par dager før eg merka det, pluss at eg e en smule for trassig for mitt eget beste, og skal ikkje bry legen med sånne småting som ekstrem smerte i magen.... Det endte opp med at eg blei lagt i koma - da hadde det lekket ut i buken og i lungene, så eg hadde fått så kraftige pusteproblemer at de måtte legge meg i respirator. 9 døgn av livet mitt e borte - og eg gikk glipp av OL....!
Heile 2010 e stort sett en lang, kjedelig sjukehushistorie, lekkasjen viste seg vanskelig å fikse, men med god hjelp fra både Haugesund Sjukehus, og Haukeland Universitetssjukehus, blei eg nesten friskmeldt rett før jul.... Fortsatt med en bitteliten lekkasje, men med en stent satt inn, for at lekkasjen skulle få gro, samtidig som eg skulle få leve et tilnærma normalt liv....uten ernæringssonde, som eg gikk med alt i alt ca 6 måneder.
Prosjekt stent skulle vise seg å være en god idé - men vanskelig å gjennomføre... Første stent lå feil, og var konstant plagsom, så plagsom at eg til slutt blei satt på smertepumpe, for eg lå bare tvikroka i sjukehussenga... Stent nummer to virka ikkje i det heile tatt, og blei tatt ut ganske kjapt.... Men som kjent, så e alle gode ting tre, og stent nummer tre funker!! *bank i bordet* (den virka ikkje heilt fra første stund altså - men virker nå!)
Så fra operasjonsdato 11. februar 2010 til 2. juni i år, har eg kjempa - eg har hatt mange "dater" med den store porselenstelefonen, for mat har vært et stort problem i langt over et år, det ville rett og slett ikkje ned. Og eg gikk fra 110 kilo til 43 kilo på rekordtid.... Eg var rett og slett et skjelett med litt hud utapå...
Takket være fantastiske venner, og en god porsjon galgenhumor, kom eg meg gjennom det. Men det e først og fremst vennene mine som dro meg opp på de aller verste dagene - de e unike, og det har eg sagt til de meir enn ein gang!
Nå går det veldig bra med meg - har kommet meg opp til 60 kilo, og stortrives på den vekta, eg ser sunn ut, og kroppen begynner å fungere ganske greit igjen... Bortsett fra en fot som har fått nerveskader på grunn av B12-mangel da....som her om dagen gjorde at eg tryna så "lang" eg var, og klarte å knekke et ribbein.... (noen ganger savner eg virkelig polstringa mi!!)
Eg snuser så vidt på arbeidsmarkedet igjen, men har ikkje heilt klart å finne ut hva eg vil bli når eg blir stor....drømmen e egentlig å få seg lastebillappen, men eg har dessverre ikkje så mye penger liggende.... Men eg tar gjerne til takke med en budbiljobb og eg da. :-) Stresser ikkje så veldig med å finne jobb sånn umiddelbart - eg veit at det alltids e ein taxi klar til meg hvis eg vil, så det får komme det som kommer! :-)
Men aller først skal eg nyte denne sommeren i fulle drag, ta igjen alt eg gikk glipp av i fjor, og så langt har eg fått gjort mye av det eg ikkje fikk gjort i fjor - pluss litt til! Det e herlig å leve - og veldig herlig å kunne nyte det!! :-D
Jepp, det var litt (kjapt) om meg... Vil bare legge til sånn heilt til slutt, at til tross for komplikasjoner, så ville eg nok tatt operasjonen på nytt hvis eg hadde hatt valget, for livet etterpå vil bli så veldig mye bedre! :-)
-ToveBibbi-
Eg e altså 36 år i skrivende stund - har en lang og kronglete oppveksthistorie, men for enkelthetens skyld, pleier eg å si at eg e fra Bø i Telemark. For 11 år siden var eg på tur til Oslo, og på den turen traff eg en kjernekar fra Haugesund, fant ut at eg ville besøke han i heimbyen hans, ta meg en liten sommerferie der - og endte opp med å bli... Eg og kjernekaren e historie for lengst, men eg rakk å få gode venner i løpet av kort tid her, og flytte tilbake igjen, var igrunnen heilt uaktuelt... Stortrives på Norges beste Vestkant! :-)
Har vært innom mye rart i min yrkeskarriere - e som poteta; kan brukes til alt... Men de to jobbene eg har likt meg aller best i, e barnehageassistent, og taxisjåfør.... Taxisjåfør mest fordi eg ELSKER å kjøre bil, og fordi miljøet var heilt unikt!
Pr i dag e eg dessverre sjukemeldt, og eg har vært det i drøye tre år.... Har en kranglete rygg, og vond rygg sammen med sykelig overvekt var en dårlig kombinasjon, så etter å ha tenkt meg om i et års tid, bestemte eg meg for å søke om slankeoperasjon. Fikk det innvilga, og gikk et års tid og bare venta - jobbe det klarte eg dessverre ikkje, så det blei lange dager - og eg gleda meg VELDIG til den operasjonen som skulle gjøre livet mitt så mye bedre på alle tenkelige måter. For ikkje å snakke om alle planene eg la - eg skulle begynne å trene igjen, og generelt legge om livet mitt fullstendig.....
Men så skjedde det som ikkje skulle skje: Eg endte opp med alvorlige komplikasjoner. Det gikk hull på magesekken min, og det fikk lov til å lekke et par dager før eg merka det, pluss at eg e en smule for trassig for mitt eget beste, og skal ikkje bry legen med sånne småting som ekstrem smerte i magen.... Det endte opp med at eg blei lagt i koma - da hadde det lekket ut i buken og i lungene, så eg hadde fått så kraftige pusteproblemer at de måtte legge meg i respirator. 9 døgn av livet mitt e borte - og eg gikk glipp av OL....!
Heile 2010 e stort sett en lang, kjedelig sjukehushistorie, lekkasjen viste seg vanskelig å fikse, men med god hjelp fra både Haugesund Sjukehus, og Haukeland Universitetssjukehus, blei eg nesten friskmeldt rett før jul.... Fortsatt med en bitteliten lekkasje, men med en stent satt inn, for at lekkasjen skulle få gro, samtidig som eg skulle få leve et tilnærma normalt liv....uten ernæringssonde, som eg gikk med alt i alt ca 6 måneder.
Prosjekt stent skulle vise seg å være en god idé - men vanskelig å gjennomføre... Første stent lå feil, og var konstant plagsom, så plagsom at eg til slutt blei satt på smertepumpe, for eg lå bare tvikroka i sjukehussenga... Stent nummer to virka ikkje i det heile tatt, og blei tatt ut ganske kjapt.... Men som kjent, så e alle gode ting tre, og stent nummer tre funker!! *bank i bordet* (den virka ikkje heilt fra første stund altså - men virker nå!)
Så fra operasjonsdato 11. februar 2010 til 2. juni i år, har eg kjempa - eg har hatt mange "dater" med den store porselenstelefonen, for mat har vært et stort problem i langt over et år, det ville rett og slett ikkje ned. Og eg gikk fra 110 kilo til 43 kilo på rekordtid.... Eg var rett og slett et skjelett med litt hud utapå...
Takket være fantastiske venner, og en god porsjon galgenhumor, kom eg meg gjennom det. Men det e først og fremst vennene mine som dro meg opp på de aller verste dagene - de e unike, og det har eg sagt til de meir enn ein gang!
Nå går det veldig bra med meg - har kommet meg opp til 60 kilo, og stortrives på den vekta, eg ser sunn ut, og kroppen begynner å fungere ganske greit igjen... Bortsett fra en fot som har fått nerveskader på grunn av B12-mangel da....som her om dagen gjorde at eg tryna så "lang" eg var, og klarte å knekke et ribbein.... (noen ganger savner eg virkelig polstringa mi!!)
Eg snuser så vidt på arbeidsmarkedet igjen, men har ikkje heilt klart å finne ut hva eg vil bli når eg blir stor....drømmen e egentlig å få seg lastebillappen, men eg har dessverre ikkje så mye penger liggende.... Men eg tar gjerne til takke med en budbiljobb og eg da. :-) Stresser ikkje så veldig med å finne jobb sånn umiddelbart - eg veit at det alltids e ein taxi klar til meg hvis eg vil, så det får komme det som kommer! :-)
Men aller først skal eg nyte denne sommeren i fulle drag, ta igjen alt eg gikk glipp av i fjor, og så langt har eg fått gjort mye av det eg ikkje fikk gjort i fjor - pluss litt til! Det e herlig å leve - og veldig herlig å kunne nyte det!! :-D
Jepp, det var litt (kjapt) om meg... Vil bare legge til sånn heilt til slutt, at til tross for komplikasjoner, så ville eg nok tatt operasjonen på nytt hvis eg hadde hatt valget, for livet etterpå vil bli så veldig mye bedre! :-)
-ToveBibbi-
onsdag 13. juli 2011
Livet og sånn!
Eg e ingen superblogger - lite interessert i mote og make-up, ikkje så veldig politisk engasjert...det vil si, eg bryr meg, men holder stort sett mine meninger for meg sjøl, men kan ta en diskusjon på det som opptar meg veldig - men blogger svært sjeldent om det.
Det eg derimot e veldig opptatt av, e nyheter, sport og mat.... Eg e det eg vil kalle en nyhetsfreak, og eg e ikkje fornøyd før eg har fått tatt "runden min" med diverse aviser på morgokvisten.... Eg ser veldig sjelden på nyhetssendinger, liker å lese det som fenger meg, og kan "luke ut" det som ikkje interesserer meg...
Sport e noe heilt anna....ser på det meste som innebærer idrett.... Ikkje så gira på friidrett og sommersport, men kikker på det inniblant - tar til og med noen dager med Tour de France innimellom.... Men favorittene e vinteridrett, håndball og fotball - og som fotballfan har eg et lag i mitt hjerte, som eg følger på godt og vondt!
Mat e en lidenskap...det har det vært så lenge eg kan huske - og da meiner eg matlaging. Hadde ei utrolig kjekk bestemor, som lot meg få lov til å delta på kjøkkenet fra eg var bittelita, og eg har lært veldig mye av ho. Og etter en lang og tøff kamp med helsa i fjor, blei mat virkelig en lidenskap. Eg simpelthen ELSKER å lage mat, og å eksperimentere på kjøkkenet. Dessverre så blir det gjort så altfor sjelden da eg bor aleine, men eg har gitt meg sjøl et par løfter om at eg skal bli flinkere til å invitere venner på middag.
Dette skriver eg for å forklare at dette ikkje e en blogg om "livets store mysterier og livets store engasjementer".... Det e simpelthen en liten dagbok for meg sjøl, og for venner og familie på andre sia av landet, eg flytta vestover for 11 år siden, så for at de skal få lov til å følge med på livet mitt, så blogger eg litt om livet og sånn....
Dette til opplysning!
Sånn, da var det sagt, først som sist.... Like greit å ha det som en liten introduksjon - og deg/dere som vil lese om alle mine teite påfunn og sløve dager, så e dere hjertelig velkomne til det! :-)
-ToveBibbi-
Det eg derimot e veldig opptatt av, e nyheter, sport og mat.... Eg e det eg vil kalle en nyhetsfreak, og eg e ikkje fornøyd før eg har fått tatt "runden min" med diverse aviser på morgokvisten.... Eg ser veldig sjelden på nyhetssendinger, liker å lese det som fenger meg, og kan "luke ut" det som ikkje interesserer meg...
Sport e noe heilt anna....ser på det meste som innebærer idrett.... Ikkje så gira på friidrett og sommersport, men kikker på det inniblant - tar til og med noen dager med Tour de France innimellom.... Men favorittene e vinteridrett, håndball og fotball - og som fotballfan har eg et lag i mitt hjerte, som eg følger på godt og vondt!
Mat e en lidenskap...det har det vært så lenge eg kan huske - og da meiner eg matlaging. Hadde ei utrolig kjekk bestemor, som lot meg få lov til å delta på kjøkkenet fra eg var bittelita, og eg har lært veldig mye av ho. Og etter en lang og tøff kamp med helsa i fjor, blei mat virkelig en lidenskap. Eg simpelthen ELSKER å lage mat, og å eksperimentere på kjøkkenet. Dessverre så blir det gjort så altfor sjelden da eg bor aleine, men eg har gitt meg sjøl et par løfter om at eg skal bli flinkere til å invitere venner på middag.
Dette skriver eg for å forklare at dette ikkje e en blogg om "livets store mysterier og livets store engasjementer".... Det e simpelthen en liten dagbok for meg sjøl, og for venner og familie på andre sia av landet, eg flytta vestover for 11 år siden, så for at de skal få lov til å følge med på livet mitt, så blogger eg litt om livet og sånn....
Dette til opplysning!
Sånn, da var det sagt, først som sist.... Like greit å ha det som en liten introduksjon - og deg/dere som vil lese om alle mine teite påfunn og sløve dager, så e dere hjertelig velkomne til det! :-)
-ToveBibbi-
Abonner på:
Kommentarer (Atom)